Miseryfjellet, Bjørnøyas høyeste fjell og Sagatun (21.06.2015)
Geschrieben von Sola19 (Solveig Føreland)
Besteigungen | Miseryfjellet (536m) | 21.06.2015 |
---|---|---|
Skuld (454m) | 21.06.2015 | |
Verdane (462m) | 21.06.2015 | |
Besuche anderer PBE | Sagatun | 21.06.2015 |
Vi skulle gå fra Revdalen til Brettingsdalen for å telle polarmåker der, og startet tidlig fra Revdalen for å få tid til topptur og sightseeing på veien. Først gikk vi innom blyglansgruvene ved Russeelva og kikka mens Misery lå og lokket på oss. Gikk så til foten av Misery og gikk opp til høyeste toppen, Urd via Skrekkjuvet. Tåka kom selvfølgelig da vi var nesten på toppen, så ble ingen utsikt fra toppen. Fremdeles en del snø på toppen. Fortsatte videre til Verdande mens tåka forsvant før vi gikk ned i Brettingsdalen for å telle polarmåkene der. Vi måtte gå helt ned til sjøen og da gjelder det å gå forsiktig for ikke å tråkke på eggene til kortnebbgjessene som også hekker her. Vi fant en død voksen polarrev med mye vinterpels på vei ned i dalen, sannsynligvis død av sult rett før maten kom flygende inn for å legge sine egg. Det kryr av alkekonger i urene her i Brettingsdalen. Etter å ha telt polarmåkene gikk jeg videre langs stranda bort til Kapp Levin mens Eva og Vegard gikk tilbake opp Brettingsdalen, jeg ville nemlig få med meg Metens hytte Sagatun som ligger ved Kapp Levin. Det gikk greit å komme seg opp den bratte løse bakken fra stranda opp til Kapp Levin, og så var det bare å strene mot Sagatun som ligger ved Måketjørna. På vannet svømte to sangsvaner, tre haveller og mange svartender. Det var også en stor ansamling polarmåker og noen svartbak ved hytta samt tyvjo og snøspurv. Gikk inn i hytta for å titte før jeg måtte sette kursen tilbake mot Misery for å forsøke å ta igjen Vegard og Eva. Jeg gikk opp via Jutulsetet og gikk opp på siste toppen på Miseryfjellet, Skuld. Var is dekket av snø her så litt vanskelig å finne en trygg vei opp uten å seile ned igjen, men kom meg opp tilslutt. Så Eva og Vegard fra toppen, de var på vei mot Urd igjen, så jeg satte opp farten og fulgte sporene deres oppover. Gikk ikke helt opp til Urd igjen selv om tåka nå var vekk så hadde fått fin utsikt, men måtte bare forte meg for å ta igjen de andre. Samme vei ned fra urd, via gruvene ved Russeelva og tilbake til Revdalen. Kjempefin tur, ca 2,9 mil. Vegard og Eva var med.
Benutzerkommentare