Kyrkjefjellet - med "galleri" utsikt! (12.09.2015)  

Inspirert av Knut Sverre og et bra værvarsel for Nordvestlandet klarte jeg å overtale Bente til å bli med på en på-sparket reise nordover fredag ettermiddag, med hotellopphold som ikke ukjent lokkemiddel. Området viste seg imidlertid å være populært denne helgen, og flere hoteller var oppbooket, et vanlig problem med vår(les:min) sedvanlige "tett-innpå-helgen" bestillings og bestemmelses-spontanitet. Vi klarte med nød og neppe å få et av de siste ledige rommene på ærverdige Visnes Hotell i Stryn. I nydelig vær kjørte vi nordover etter jobb, selv om inntak av en middag godt under middels på et ikke navngitt serveringssted i Førde medførte noen timer i angst om matforgiftning og det som verre var og påfølgende spolert turhelg. Etter brukbar søvn våknet vi opp lørdag lykkelige i erkjennelsen over at magene hadde tålt gårsdagens noe tvilsomme kjøttrett. Vi ville forsøke Eidskyrkja og kjørte forbi Hornindal og gjennom 2 tunneler på E39 hvoretter vi tok av første avkjørsel til venstre etter tunnel nr 2. For sikkerhets skyld spurte vi oss for et par km etter avkjørsel, og 2 hyggelige godt voksne damer kunne bekrefte at, jaudå ditte e rett veg til Grøndalsvatnet og Eidskyrkja. Etter en drøy mil på smale og svingete veier(664?) var vi framme. For sikkerhets skyld ble Knut Sverre telefonkonsultert, og han ga oss velvilligst de lokalgeografiske detaljene vi trengte for å vite at vi skulle kjøre gjennom bommen og betale den rekordlave(og "usunnmørske"?) bompengesummen på kr 10 mot Grøndalsstølen. 1-2 km innover grusveien her fant vi parkeringslomme hvor en liten veistubb førte opp til Grøndalstølen. På tydelig sti bar den oppover, først i slakt terreng med massevis av blåbær, siden litt brattere opp Bygdaskaret til Fantekrålvatnet på ca 800 moh. Rett før dette traff vi en kar som var på vei ned fra -Kyrkja, han hadde startet kl 08, og kunne fortelle om mye vind i toppområdet.

Fra vannet svingte stien nå vestsørvestover bratt oppover rygg med vedvarende bratthet til ca 1000 m.o.h hvoretter det flatet noe ut og gikk mere i nordlig retning, hele veien med bra synlige varder og et (dog etter hvert litt utydelig) tråkk. Fra ca 1100 til 1300 meter igjen et bratt parti, med noen litt våte svapartier innimellom, men hele tiden mulighet til å trå på stein eller tørt berg. Ingen steder nødvendig å ta armene i bruk, og ikke i nærheten av luftighet i noe parti. Over ca 1300 meter flatet det igjen ut, og her støtte vi på noen større snøfelter med fast og fin, lettgått snø. Her oppe tok vinden godt og alt tilgjengelig av medbrakt tøy kom etter hvert på. Fra å bevege oss nord/nordvestover i dette partiet, svingte vi mere vest og siste stykket sørvest til vi kunne beskue den store flotte toppvarden. Akkurat idet vi fulgte toppryggen vestover, var det et helt spesielt lys over hele den alpine fjellheimen i Sunnmørsalpane nord og øst for oss, og vi angret litt i ettertid på at vi ikke knipset panoramabildene da, men ventet til vi kom på toppen. Men, bevares; vakkert var det okkesom!

På toppen blåste det kuling fra østlig retning, og det ble kun tid til bildetakning før vi begav oss nedover igjen. Kulden tappet rekordraskt mobilbatteriene våre og topphilsener fikk pent vente tid vi hadde kommet oss ned.

Utsikten var som nevnt formidabel, særlig mot nord og øst, mens skyer hadde begynt å gjøre himmelen mere disig i sør og vest.
På tross av ganske begrenset turerfaring på Sunnmøre dro jeg kjensel på noen topper, og har ved å studere kart, retninger og høyder i etterkant klart å bestemme noen flere. Om noen med bedre lokalkunnskap enn meg(det skal ikke mye til..) kan påpeke opplagte feilangivelser, er jeg takknemlig for korreksjoner! Nede på platået på drøye 1000 meter fant vi et lunt sted hvor dagens matpakke nr 2 ble inntatt.
Siste stykket ned til Grøndalsstøylen ble noe oppstykket; det var simpelthen umulig å gå forbi de aldeles utsøkte blåbærene.
Vel tilbake på hotellet hadde vi god tid til et deilig bad før en bedre middag med kortreist mat; ørret fra Europas dypeste innsjø, ble inntatt mens vi kunne se tilbake på en flott tur som er minst like anbefalelsesverdig på sommerføre som med ski på bena.