Stetind (14.08.1998)

Stetind

Stetind er et av Nord Norges flotteste fjell og langt fra "The ugliest mountain..." som Slingsby kalte det.

Knut titter opp mot toppen av Stetind

Bonuspoeng på fly er som skapt for å brukes til lange klatrehelger. Klatrenorge dro med fly til Bodø og med leiebil nordover til Tysfjord torsdag 13. august 1998.

Gruppen bestod denne gang av Magne Nyhus, Odd Petterson, Børre Johansen og Knut Skallerud. Den innleide bilen hadde krefter nok til å dra på ryggsekker, telt og klatreutstyr mot nord gjennom den lyse sommernatten.

Før måtte man ankomme Stetind med båt, men siden fjellet ble torpedert med en tunnel for noen år siden, er det nå bare å parkere bilen ved foten av fjellet.

Der er det en fin rasteplass med bord og krakker og bra teltplass.

I veggene på dette stolte fjellet hviler det mye klatrekultur. Filosofen og klatreren Arne Ness har vært her mange ganger med hekletøyet sitt. Frodige er også historiene til Peter Wessel Zapffe i "Barske glæder".

Ferden mot toppen startet fra parkeringsplassen nede ved sjøkanten kl 8.15 om morgenen fredag 14. august. Vi fulgte stien på venstre siden av bekken fra Svartvatnet, et vann som ligger rett under Sydpillaren på Stetind. Brukte en time opp til vannet.

Diskusjonene ved vannet gikk på om vi skulle ta Sydpillaren eller normalveien opp. Denne gang valgte vi normalveien som er en enklere adkomst enn rett opp fjellveggen.

Vi la igjen noe klatreutstyr og gikk østover og opp på Halls fortopp. Derfra la vi inn noen sikringer ned rundt hjørnet og fortsatte over "Hesteryggen". Cruxet på ruta er "Fingertupptraversen" over 1000 meters svaet. Fin utsikt!

Videre opp er det lett gange. Toppen av Stetind er flat som en pannekake! Og da vi var der var det helt blikk stille, selv om det hadde blåst på veien opp. 7 timer hadde vi brukt på vei opp inklusiv flere pauser. Toppen nådde vi kl 15.15.

Knut, Børre, Odd og Magne på Stetind

Vi gikk bort til utsikten mot vest og så hele Lofotveggen i all sin prakt. Rett ned kunne vi se veien og teltet som en liten prikk. Flagget på toppen er av metall og har et svensk flagg på den ene siden og et norsk flagg på den andre. En gjestebok ligger i en metallboks på varden, så her var det bare å skrive seg inn.

Toppen er 1391 moh (noen hevder 1392) så det er et stykke opp fra teltet, men det føltes ikke så langt da stigningen er jevn på normalveien.

Nedturen gikk samme veien. Bortsett fra at vi tok en rapell ned "Mysosten" som ligger over 1000 meters svaet. Startet nedturen kl 16.15.

Veien videre ned var lett fjellvandring, og vi nøt mesterkokk Børre sin nydelige italienske rett på betongbordet om kvelden. Brukte nøyaktig 4 timer ned.

Andre klatrere ankom om kvelden for å ta Tinden nærmere i øyesyn dagen etter. De kom ikke opp på grunn av sterk vind. Vi rekognoserte Kugelhorn, kjørte til Hamarøy, besøkte Knut Hamsuns hjem og luktet på fjellet "Hammerskaftet".

Volvoen vi leide tok oss behagelig ned til Fauske og ut til Bodø lufthavn, der SAS brakte oss videre til Fornebu.

http://www.klatrenorge.no