Peakbooktreff søndag - Trollhøe & Veslvassfjellet (20.09.2015)  

Hjemreisedag fra Peakbook Summit II på Leirvassbu. Jeg hadde selvsagt booket en topptur langs veien. Med den lange reiseveien er det godt med en tur som et avbrekk fra kjøringen. Rundt Lemonsjøen så jeg mange topper jeg ikke hadde besteget ennå. Valget falt på Trollhøe (1370) og Veslvassfjellet (1192) som hovedmål. Det ville være en grei runde som passet bra med tidskjemaet.

Helgen på Leirvassbu hadde igjen vært meget trivelig. Mye hyggelig skravling med kjentfolk jeg dessverre så altfor sjelden treffer. Fine foredrag, god mat og drikke, og en gråværstur på lørdagen med et trivelig turfølge.

Denne søndagen våknet vi til klar, blå himmel på Leirvassbu, og et melislag på toppene. Det var nok så langt vest jeg skulle holdt meg, for i øst var det mye mer skyer. Da jeg parkerte ved skianlegget på Lemonsjø Alpinsenter var det fremdeles noe sol, men i nord, nordøst og øst var det helt overskyet, og det trakk gradvis nærmere. Det var også meldt nedbør i østlige fjelltrakter, og nord for Sognefjell.

Det blåste kaldt fra nord da gikk oppover i traseen til skiheisen. Sola ble helt borte, men akkurat i motbakken der var det helt greit. Jeg gikk meg jo rimelig varm da det var sammenhengende oppover ca 400 høydemeter. På toppen av Kalvfjellet (1333), som jeg først gikk opp på, var det derimot ganske kjølig, så jeg måtte sette meg bak den vesle toppvarden for å få noe le av vinden. Det blåste temmelig friskt der oppe. Julia Helgesen hadde lovet meg nydelig utsikt i retning Glittertinden (2460) fra Trollhøe (1370), og her fra Kalvfjellet (1333) var den jo nesten likedan. Og ja, Glittertinden tok seg meget bra ut herfra! Det var verdt å fryse litt for dette utsynet.

Nå var det ikke langt bort til dagens høyeste topp: Trollhøe (1370). Ned i et skar, så slak stigning oppover. Fra skaret kom jeg inn på en sti også, som gikk til toppen. På Trollhøe var toppvarden større, og jeg satte meg godt til rette i le for vinden her også. Nå måtte jeg ha litt mat og drikke, og nøt den fine utsikten mens jeg fylte på med energi. En jeger kom bort og slo av en prat. To ryper hadde han i sekken, men det var ikke altfor mye fugl i år, sa han. Men det var nå trivelig å være i fjellet uansett, mente han, og det kunne jeg så absolutt istemme.

Fra Trollhøe (1370) vandret jeg nå en del nedover i retning nord. Jeg plukket med et par småtopper ved Hesthaugtjørni. På Hesthaugen (1088) kom sola endelig ordentlig fram også, og det ble merkbart finere å være på tur. Høstfargene ble sterkere, og det ble en del varmere. Vinden var langt svakere her i lavere terreng.

Bort til Buforhøe (1172) kom en strekning med bjørkeskog. Å ta seg fram der gikk ganske greit, da det var minimalt med kratt og buskas i skogen. I tillegg fant jeg flere tråkk og småstier som jeg kunne følge. På sørøstryggen til Buforhøe forsvant etter hvert skogen igjen, og jeg fulgte delvis en sti oppover der også. Jeg så to jegere som ruslet nedover litt høyere oppe. Plutselig skvetter ei rype opp 10 meter til høyre for meg. Denne flyr først i retning jegerne, men dreier brått unna, og flyr ned i bjørkeskogen jeg kom fra. Den hadde vel kanskje litt flaks akkurat der…

På Buforhøe (1172) var sola igjen blitt borte, og det var kjøligere. Jeg rigget istand til et bilde med selvutløseren, og gikk fort videre til Veslvassfjellet (1192), som er en rygg som går nordvest-sørøst. Oppe ved det som trolig var høyeste punkt, lå en svær stein sånn tilfeldig slengt oppå ryggen. Noen meter unna lå en annen stor stein støttet opp av noen mindre steiner som lå under. Det så litt merkelig ut på en så snau og jevn topprygg.

Veslvassfjellet (1192) var faktisk en ganske stilig og artig topp. Egentlig dagens kuleste topp. Flott utsikt også her, og man ser Fv 51 godt noen hundre meter lenger nede. Dessverre blåste det kaldt igjen, og jeg hadde en lang kjøretur foran meg hjem til Lier. Jeg måtte komme meg videre, men hadde lyst til å bli lengre.

På den flotte ryggen sørøstover dukket det tidlig opp en sti. Denne stien fulgte jeg hele veien forbi Bjørneberget og ned til gården Nordigard. En liten, men tydelig og super sti som snodde seg pent nedover lia.

Nå gikk jeg et lite stykke på grusvei på vestsiden av Lemonsjøen. Ved gården Lego stoppet veien, og jeg måtte gå på sti siste strekket tilbake til Lemonsjø Alpinsenter, hvor bilen sto. Stien gikk først lenge langs en trådgard ved gården Lego, før den ble nokså steinete noen partier. Helt på slutten gikk stien mot Kalven Seter og Lemonsjø Fjellstue, men da «hoppet jeg av» og gikk over myra tilbake til alpinsentret. Nå hadde skydekket lettet igjen, og på Randsverk spiste jeg middag under en lav ettermiddagssol. Deretter kjørte jeg hjemover ganske så tilfreds etter Peakbook Summit II.

Flere bilder: