Besshø med pappa og Vilde (03.10.2015)

I dag skulle vi på ny totusentopptur og kanskje gå Besseggen. Jeg liker Besseggen. Vi gikk her med Barnas Turlag for noen år siden og det var kjempegøy ... og så skulle vi gå en bratt sti som heter Jo-Stigen.

Det var superfint vær men litt vind da vi gikk langs Gjendesjøen. Vi gikk forbi en stor gruppe med voksne, som pappaene kalte "fienden" og mange stygge ting for at jeg og Vilde skulle gå litt fortere. Men det var ikke noe fint i det hele tatt. De sa faktisk mange barnslige ting pappaene.

Det var en superbratt bakke, men plutselig var vi midt på Besseggen og her var det mange folk. Så gikk vi ned til vannet og tok en lang pause.

Etter pausen skulle vi opp på Besshøfjellet. Det så ikke så stort ut når vi kikket på det, men det var en lang bakke altså. Den tok liksom aldri slutt. Vi gikk og vi gikk og kom høyere og høyere, nesten opp til himmelen føltes det ut som, men enda var vi ikke oppe.
På slutten var det en del snø, og den var kjempehard, ja noen steder så hard som is sånn at det var vanskelig å gå på den.

Det var litt kaldt på toppen, så vi gikk ganske fort nedover. Og da gikk vi en annen vei. Også her var det veldig hardt, så vi måtte være forsiktige.

Etterpå det var det bare laaaaangt igjen. Rundt det store Bessvatnet. Her snakket vi engelsk og så den lange stien bort til Gjendesheim hvor det begynte å bli skikkelig mørkt. På slutten var det en del vondter, men vi rakk i alle fall kiosken på Gjendeosen sånn at jeg og pappa fikk kjøpt oss en brus.

Takk for turen Vilde og Lars