Slavasshøgda (31.10.2015)

Etter fjorårets høsttur til Vestfolds fylkestopp, var det klart at det måtte bli tur til Østfold denne høsten. Vi kjørte til Rømskog Spa, og gikk inn i skogen. Toppen er ikke høy, men ga oss i stedet store utfordringer i form av en mengde nye alpine farer. Moseskred, gjørme, våt lyng og ikke minst blodtørstige hjortelusfluer gjorde sitt, men vi trosset alle farer med stor innlevelse og uten kunstig oksygen, og nådde til slutt vårt mål, på en liten knaus i tjukkeste granskauen, selveste Slavasshøgda:

Hurra! Topp er topp, og da er det laban. Namnam. Men du, dersom du skal hit - gjør toppen en tjeneste og ta med en stein eller to! Jeg og Angjerd gjorde vårt, siden vi gikk forbi en malplassert varde litt tidligere. Stina, Vegard og de andre som var med sviktet når det gjaldt som mest. Eventuelt syntes de bare vi var sprø.

Det er ingen tydelige stier til toppen. Tilbake fulgte jeg etter en elg. Regnet med den visste hva den gjorde. Kunne ikke se selve elgen, dessverre, men den hadde etterlatt seg tydelige fotspor. Hele veien til veien klarte jeg å følge etter. Skal bli sporhund i neste liv. Så satte vi kursen mot Haukenestårnet, hvor vi skulle tilbringe natten. Gøy med tårn. Det er et gammelt branntårn, som nå er DNT-hytte. Utsiktplatformen er åpen for alle, mens et kjøkken/oppholdsrom i første etasje og et rom med seks sengeplasser i etasjen over er låst med DNT-nøkkel. Ute var det fin bålplass, så det ble svidde pølser til middag, som seg hør og bør i skogen. Man skal visst kunne se både Gaustatoppen, Blefjell og Sverige fra toppen av tårnet (som dessuten er høyere enn Slavasshøgda!), men vi så bare de nærmeste tretoppene i tåka.

Tipp topp tommel opp, bortsett fra hjortelusfluer. Tror jeg foretrekker Østfolds skoger når de er fulle av snø!