Nordre Korsvatnhaugen - Lunner (02.11.2015)  

Etter turen til Skotjernfjellet (651) kjørte jeg nå bare noen få km før jeg parkerte langs Korsvatnvegen, rett sør for mitt neste mål: Nordre Korsvatnhaugen Øst (614). I en sving her var det plass til å sette igjen bilen, pluss et par biler til kanskje. Det er en slags avkjøring her, opp mot noen gjerder. Og bak gjerdene går det en sti oppover i en liten bekkedal. Man går delvis i bekken, så i perioder med mye nedbør kan det kanskje bli vel fuktig å gå på denne stien…? Uansett kunne jeg nå følge denne stien stort sett hele veien opp til Nordre Korsvatnhaugen Øst (614). Det var et par steder jeg mistet den og måtte bakse meg gjennom noen tette graner, men de siste 100 meterne til toppen dukket stien opp igjen.

På toppen var det ingen utsikt å hoppe i taket over. Jeg fortsatte nå mot Rinilhaugen (613), som er temmelig jevnhøy med Nordre Korsvatnhaugen Øst (614). På Peakbook-kartet er Rinilhaugen høyest, men zoomer man inn på økonomisk kart endrer bildet seg. Da er plutselig Rinilhaugen én meter lavere, med 613 moh mot 614,5 på N. Korsvatnhaugen Øst. Disse siste høydene stemmer også med kartet som har 1-meters koter.

Man merker at man er i et naturreservat her. Turen bort til Rinilhaugen (613) gikk i stor og urørt skog. Jeg hadde et kort opphold på den toppen, og ruslet videre til Nordre Korsvatnhaugen (609), som ingen andre Peakbookere hadde vært på foreløpig. Veien til denne toppen fortsatte i urørt, flott skog. Det blåste jo litt denne dagen, og det var stadig noen lyder å høre fra trær som gnikket seg mot andre trær og lagde litt «skumle» lyder. Et svakt vindsus fra tretoppene kunne jeg også høre. Litt mystisk og spennende å vandre i skogen sånn alene.

For å være sikker på at jeg fant høyeste punkt på Nordre Korsvatnhaugen (609), måtte jeg skifte til kartet med 1-meters koter på Norgeskartet på mobilen. Mektig og høy skog rundt på alle kanter der øverste høydekote befant seg.

Nå gjaldt det å finne en grei rute ned til bilen. Det gjorde jeg sånn delvis. I det bratteste partiet ble skogen fryktelig tett. Jeg måtte virkelig jobbe med brøytingen noen meter der, før jeg fikk litt lettere vei siste meterne ned til Korsvatnvegen og bilen.

Hvordan kom jeg meg nå lettest og raskest til Roa? Jeg måtte ned til Lier, og ville kjøre E16 over til Jevnaker fra Roa. Mannen jeg møtte litt tidligere på dagen, fortalte at Nysetervegen var stengt med bom sør for Dalasjøhøgda (628). Dermed kunne jeg ikke bare fortsette vestover og ned til Grua. Jeg fikk fortalt at jeg kunne kjøre til Bruvoll, under E16, nordvestover i Kalvedalen og så ende opp i Søndre Oppdalen. Jeg kjørte til Bruvoll, hvor det er en parkeringsplass tett inntil E16. Mellom meg og denne parkeringsplassen var det nå et høyt gjerde, og en bom som skulle være låst ifølge mannen jeg hadde pratet med. Vel, jeg kunne jo sjekke denne bommen, eller porten som det mer riktig er. Jeg strakte armen ut og innunder bolten for å sjekke om det var noen hengelås der. Og det var det IKKE! Yes! Da var det bare å løfte opp bolten og kjøre over til «andre siden». Dermed fikk jeg en raskere vei til Roa, og kom meg ned til Lier til samme tid som jeg vanligvis er hjemme på en hverdag.