Vintersolverv på Osterøy-topper med snodige H-navn (21.12.2015)

Tenkte i dag et "oppsamlingsheat" på sørvestlige Osterøy, primært ville jeg forsøke meg på toppene rett øst for øyfestet på Osterøybroen med de snodige navnene; Hoklane og Hæddena. Ca 1 km etter tunnelen rett etter Osterøybrone på hovedveien mot Lonevåg og Valestrand tok jeg av mot Gjerstad og etter en drøy kilometer til venstre(sørover) i retning Haverdalen, merket Austad(Audestad) Parkering i enden av veien ved et par driftsbygninger. Gikk så rett vestover mot toppen etter GPS og var oppe etter knappe 20 minutter. Småutfordrende terreng, svært vått etter rekordnedbør siste døgn(bl.a. flom i Indre strøk av fylket..), og svært tuet beitemark. Småsurt vær.

Hadde lest i "pionerartikler" at ruten videre mot Hæddena var noe krevende. Fulgte topppryggen noen meter sørover da det var nokså bratt rett vest. Kom ned i en "hengedal" og deretter opp på en sekundærrygg rett øst for det nord/sørgående markerte dalføret(Blomaskardet) mellom Hoklane og Hæddena. Bratt ned fra denne ryggen til Blomdalen, men fant en grei vei ved å følge GPSen hvor kotene hadde "størst" avstand, og kom ned litt nord(høyre) for høyeste punkt i Blomaskardet. Videre vestover mot Hæddena ny utfordring, denne gang i form av tallrike store rotvelter, sannsynligvis etter orkanen "Nina" januar 2015. Det ble hovedsakelig smyging under disse svære stammene, med sekken som stadig hektet seg. Omsider var jeg så forbi disse vanskene også og kunne ta til å¨de siste stort sett treløse stigningene opp mot toppen av Hæddena. Her var flere småkoller og en måtte lete litt for å definere den høyeste av disse.

Tilbake holdt jeg en litt sørligere kurs, i retning høyeste punkt i Blomaskardet og faktisk noe sør for dette. Klart færre rotvelter her, men også her ganske bratt. Vurdert i etterpåklokskapens lys trolig bedre veivalg å ha tatt opp og ned mot Hæddena fra høyeste punkt i Blomaskardet, på grunn av alle rotveltene. Tok videre sikte på kraftlinjen som kom fra sørvest, holdt fortsettelsen av returen i sørflanke av Hoklane sør for kraftlinjen hvor det var mindre bratt og slik at jeg unngikk å måtte gå over Hoklane. Fant noen OK hjortetråkk å følge før jeg var over i den brede og treløse sørhellingen av Haverdalen og kunne følge denne nordover til bilen.
Hadde et håp om å klare Erstadfjellet også denne dagen, men rotet litt med å finne både atkomst sti og innså etterhvert at jeg ville bli innhentet av mørket og slo dette fra meg.