Revansj på Dyrhaugsryggen (07.08.2010)

Frem og tilbake på Dyrhaugsryggen

Helt siden 5. september i 2008 har vi ønsket å ta revansj på Dyrhaugsryggen, der vi den gang måtte snu pga snøvær. (Se artikkelen under).
I fjor ble det bygging av ny hytte for Odd i stedet for høstlig fjelltur, men i år MÅTTE vi gjøre ferdig jobben, nemlig å gå Dyrhaugsryggen frem og tilbake.
Vi vurderte å ta med tau, gå opp på Bandet og klatre opp på Søre Dyrehaugstind for deretter å gå ryggen mot nord. Men etter innkjøp av superlette sekker og støvler var fristelsen for stor.
Nå hadde vi lyst til å småløpe over tindene med lett utstyr.

En sen torsdagskveld dro vi av sted i bil mot Beito og den nye hytta som det nå gikk an å overnatte i. Odd og Knut reiste denne gang som for 2 år siden. Magne har gått Dyrhaugsryggen en rekke ganger og stod over turen. Etter ankomst nær midnatt ble Real-turmaten severt på tallerken for nå var vi på ny fin hytte! Ett over midnatt ble Odds bursdag feiret med jordbær og fløte!

Neste dag regnet det fælt og dagen ble brukt til transport i bil over Valdresflya, ned mot Våga og bort til Lom der himmelen åpnet seg helt. Sognefjellsveien videre til Turtagrø med en stopp innom hotellet, før vi kjørte ned til Skjolden i øs pøs regnvær. Skjolden hotell kan anbefales på det varmeste når det er dårlig vær. Hyggelig, rimelig og med inndørs klatrevegg som nærmeste nabo. Bilturen opp til fjellet tar ikke mer enn 20 min, der vi lørdag 7. august klokken 08.30 labbet i vei over demningen i Ringsdalen etter å parkert bilen like i nærheten.

Opp mellom vierkrattene til nedre Dyrhaug for fylling av vannflasker, videre opp mellom vannene på Øvre Dyrhaug og videre opp den laaange ura til toppen av Nordre Dyrhaugstind (2100 moh). På veien opp traff vi Ståle Birkelid fra Bergen, som ble vår følgesvenn i to dager; en hyggelig kar som hadde blitt hekta på fjell for få år siden og som nå brukte all sin ferietid på å bestige fjelltopper. Han ble med oss dagen etter til toppen av Kyrkja ved Leirvassbu.

Tåka hang over toppene, men værmeldingen var lovende og vi kunne skimte blå himmel mellom tåkedottene. Etterhvert forsvant tåka og Store Dyrhaugstind (2147 moh) var innen rekkevidde. Mellom Nordre og Store ligger en mellomtopp som man forserer uten særlige problemer. På Store er det et flatt nivå nedenfor den digre runde varden der vi tok en liten drikkepause. Videre ned og rundt på Ringsdalsiden og bortover mot nordtoppen av Midtre Dyrhaugstind (2135 moh). Derfra videre over sørtoppen av Midtre (2134 moh) og nedover til Søre Dyrhaugstind (2072 moh) som har et stor flatt "gulv", hellende mot vest. Fint sted å raste og se over mot Storen. Ikke mist fotoapparatet nedi fjellsprekken der, som vi gjorde. Vi greide heldigvis å fiske det opp igjen ved hjelp av tape og en flat stein.

Etter rasten på Søre dro Ståle videre og gikk ned til Berges skar og fortsatte opp på Nordre Midtmaradalstind (2062 moh) før han snuddet og tok oss igjen på Nordre Dyrhaugstind. Vi tok med oss alle toppene, både hovedtoppene og mellomtoppene på vei tilbake. Fint fast fjell og artig klyving!

Været ble sommervarmt på veien ned mot Ringsdalen, der vi satte opp teltet i kveldssola med utsikt vestover mot Jostedalsbreen og nordover ned i skyggen ved Turtagrø.

Dyrhaugsryggen er grei å gå uten tau, men den krever litt klyving av grad 2 og været kan skifte brått, så ha med ekstra klær i sekken og beregn god tid.

Vi brukte 11 timer på turen fra demningen i Ringsdalen til Søre Dyrhaugstind og tilbake.

www.klatrenorge.no