En våt og kald bestigning av Skjelstadfossen (24.01.2016)

Klærne er søkk våte og jeg står på standplass og hutrer

Alarmen ringte kl 05.00. På grunn av vår late holdning da vi slo opp teltet, har det sunket helt sammen og den rimete duken har lagt seg så fint over ansiktet. Det er bekmørkt ute og vi småhutrer mens vitar på oss klærne. Vi befinner oss i Valnesfjord. Dagen i forveien hadde vi klatret is på Moenflåget i Fauske. I dag hadde vi planer om en travers over Reindalskartinden og Ørnestinden på Kjerringøy.

Vi pakker campen og satt oss i bilen. Dagen i forveien hadde Kristian ringt til opplysningen og kjekket fergetidene ut til Kjerringøy, men da vi ankom fergeleiet på Festvåg, var bommen nede og ingen andre enn oss stod parkert der. Vi stod og ventet litt, i håp om at de villeåpne bommen hvert øyeblikk, men etter 45 minutter hadde motoren på fergen fremdeles ikke begynt å gå. Ingen folk var å se heller. Kristian reagerte ved å ringe opplysningen og skjelle dem ut for å ha gitt feil info til oss. Han fikk kranglet seg til et tilbud om å få refundert bensinpengene ut hit. Da han hadde lagt på, sa han "Jeg skulle egentlig ikke ha tilbake pengene. Skulle bare få dem til å si det". Jeg lo høyt av hele situasjonen. Saken var altså den at de ikke fantes noen rutetider på fergen denne dagen. Skulle man over til Kjerringøy, måtte dette bestilles på forhånd.

Vi så oss tapt og snudde. Skjelstadfossen lå i nærheten og vi bestemte oss for å klatre denne i stedet. Vi parkerte i en lomme langs veien på Skjelstad og fulgte en slags sti oppover i lien. Det var ikke en vedlig lang anmarsj og etter ca 30 min, stod vi ved bunnen av fossen. Skjelstadfossen er stor og bred. Den går også under navnet "Fallselva" men ingen klatrere bruker ikke dette navnet.

I dag fikk jeg låne Kristian sine stegjern fra Edelrid. Disse satt som et skudd, men jeg rakk bare å feste dem på den ene støvelen. I det jeg skulle dra opp klipsen bak, knakk den. "FAEN for noe drit".