Ettermiddagstur i bygevær til Åsane-topper (08.02.2016)
Geschrieben von Uncas
Startpunkt | Dalabygda (81m) |
---|---|
Endpunkt | Dalabygda (81m) |
Tourcharakter | Wanderung |
Tourlänge | 2h 36min |
Entfernung | 7,6km |
Höhenmeter | 676m |
Karte |
Besteigungen | Høgstefjellet (464m) | 08.02.2016 14:06 |
---|---|---|
Veten i Åsane (486m) | 08.02.2016 14:06 |
Hadde startet grytidlig på jobb i dag og "ryddet plass" for tur, men nitrist regn hele formiddagen, men så plutselig i halv-to tiden oppsprekking i skydekket; skulle det komme et lite værvindu, tro?Kjørte mot Åsane, parkering ca 150m nordøst for starten på Trondhjemske Postvei i Dalabygda nord for IKEA. Opplett nesten til toppen på Veten, da byge med "valleslette"(for uinnvidde; svært våt sludd; nummeret kaldere enn regn..) og kraftig sur vind, minst stiv kuling. Lynkjapt knips av toppbilde(se Bergens-støtten, den ER egentlig vertikal..) før rask nedstigning.
Lunt nede ved Postveien. Hadde denne gangen bestemt meg for å følge sti til dagens nr 2, og merket meg et skilt litt lenger øst enn start på stien til Veten, der det vitterlig stod Høgstefjellet. Fulgte fin sti, og relativt ferske spor i snøklattene, helt til det var BOM stopp; hvor gikk stien videre? Lette etter fortsettelsen, men stien så ut til å forsvinne i intet. Tok så rett opp bratten mot vest, glatt og sleipt; vet ikke hva som var glattest av våt snø og blad av skogfrytle, som det vokste rikelig av i den nordøstvendte hellingen. Lenger oppe brytekamp med einerkratt; denne busken egner seg best som bygningsmateriale, jfr de gamle osterøyløene..Lokaliserte til slutt toppunktet, lurte på om den østligste knausen var litt høyere enn varden,; det var den ikke.
Lunt nede ved Postveien. Hadde denne gangen bestemt meg for å følge sti til dagens nr 2, og merket meg et skilt litt lenger øst enn start på stien til Veten, der det vitterlig stod Høgstefjellet. Fulgte fin sti, og relativt ferske spor i snøklattene, helt til det var BOM stopp; hvor gikk stien videre? Lette etter fortsettelsen, men stien så ut til å forsvinne i intet. Tok så rett opp bratten mot vest, glatt og sleipt; vet ikke hva som var glattest av våt snø og blad av skogfrytle, som det vokste rikelig av i den nordøstvendte hellingen. Lenger oppe brytekamp med einerkratt; denne busken egner seg best som bygningsmateriale, jfr de gamle osterøyløene..Lokaliserte til slutt toppunktet, lurte på om den østligste knausen var litt høyere enn varden,; det var den ikke.
Fulgte som siste sti bortover østryggen, men da denne syntes å svinge VEL mye av i forhold til den retningen jeg skulle, tok jeg til venstre(nordøst)rett ned i bratt lende og gjennom tett granskog til jeg var nede på Postveien igjen. Noe værvindu ble det ikke snakk om denne ettermiddagen; knapt en liten "glugge", som lynkjapt smalt igjen...
Og ennå vet jeg ikke hvor stien fra Postveien opp til Høgstefjellet går...
Benutzerkommentare