Fylkestopptur til Rogaland og Aust-Agder (29.03.2016)  

Etter en vellykket tur fra Finse til Geilo(Finse-Geilo)med to fylkestopper forrige uke fikk jeg og vemundmathiesen (Vemund Mathiesen) smaken på mer. Etter en prat og værvarselsjekk mandagskveld fant vi ut at det passet seg veldig med en tur til Rogaland og Aust-Agders høyeste punkt. Tirsdag pakket vi bilen og kom oss avgårde rundt 4-tiden. Kjøreturen tok omtrent 5 timer inkludert middagsstopp. Vi ankom Haukeliseter Fjellstue i 9-tia og fikk rom i 2. etasje i et av stabbura. Jeg sovna ganske fort. Vemund, som hadde sovet til 2 tidligere på dagen brukte noe lenger tid.
Rundt halv 8 tirsdags morgen våknet vi av noe romsteringslyder av de vi delte etasjen med. Dette passet veldig godt med vår egen dagsplan. Standard prosedyre på våre turer fulgte videre med god tid til frokost, studering av kart og pakking.

Vassdalseggi

Klokka 10 sto vi klare med ski på beina med skituppene retta mot Vassdalseggi. Værforholdene var så å si perfekte. Et tynt skylag foran sola, minus 8-9 og vindstille. Først strekning var til skråningen vest for Kjelavatn. Vi valgte å gå utenfor kvista løype for å slippe å gå på autopilot, og som bonus slippe noen hundre meter i lengde (selv om vi ganske sikkert fikk noen ekstra høydemetere).

Originalt var planen videre å gå innover Lisledalen et stykke før så å gå opp på ryggen der det så minst bratt ut på kartet. Isteden endte vi opp med å gå rett opp på ryggen ved første mulighet. Dette er nok ikke noe raskere veivalg, heller det motsatte, men vi valgte å gå her fordi det så mer artig ut og for å fullføre taktikken de tidligere kilometerne med å gå rett på. I ettertid ser jeg at GPS’en sa det var 41% på det bratteste. Hvor nøyaktig denne er veit jeg ikke, men bratt, det var det.
Vel oppe fulgte vi ryggen vestover til toppen. Det blåste litt på toppen, men med en så stor varde var det ingen problem å finne le. Vemund var graveansvarlig for dagen og gravde en liten sitteplass der vi tok lunsj.

Nedover igjen fulgte vi den originale planen og kjørte ned der vi egentlig skulle gå opp. Nede i Lisledalen møtte vi ei dame som hadde slått leir for å vente på resten av turfølge som var på vei opp til Vassdalseggi. Vi prata i ca 10 minutt før vi gikk videre i samme spor som vi kom fra tilbake til fjellstua. Til sammen brukte vi rundt 6 timer på de 22 kilometerne og de 800 høydemetrene.

Etter et lite måltid i sola skifta vi til tørre klær og kjørte E134 ned til Haukeligrend hvor vi tok av til Riksvei 9 mot Hovden. Like ved Berdalen fant vi ei lita lomme ved veien hvor vi tok kvelden til en flott stjernehimmel.

Sæbyggjenuten

Onsdag morgen ringte alarmen klokka 7 og vi kjørte den siste biten opp til DNT parkeringa til Berdalsbu. Denne hadde bare plass til omtrent 5 biler (vinterstid) og var full av biler fra diverse europeiske land. Vi tok sjansen på å parkere på en plass 100 meter lenger opp ved en garasje. Kanskje litt ufint, men det gikk heldigvis greit.

Klokka 9 var vi klare for å gå mot Sæbyggjenuten, noe jeg tror er rekord for oss på tur. Omtrent samme værforhold i dag som i går, men det var meldt ganske mye mer vind oppe på fjellet. De første 5 km gikk gjennom et småkupert skogsterreng med jevn stigning opp til Berdalsbu. Da vi nærmet oss Berdalsbu fikk vi øye på en gjeng på rundt 20 stykk på vei opp fjellet fra hytta. Vi tok en liten rast før vi gikk på videre opp i dalen nordøst for hytta. Gruppa ble tatt igjen ganske fort. Dette var nok en guidet tur med europeere med varierende skiferdigheter. De valgte å forsere slake bakker ved hjelp av skrågåing og brukte 10-15 vendinger i bakker der vi gikk rett opp uten å måtte benytte fiskebein. Hyggelig å se andre på tur på en ellers folketom dag i fjellet.

Videre fulgte vi dalen opp og ned til Ytre Gjuvaten med sterk vind i ryggen. Før nedkjøringen til vannet så vi også noe vi tipper var dagsferske spor fra en reinsdyrs flokk. Etter at vannet var passert startet høydemetrene igjen. Her kunne ikke skrågåing unngås. Dette førte til at vi endte 100 meter lenger nord og litt høyere en planlagt rute. Vi endte opp på en liten topp hvor det var litt mer kronglete å komme ned fra en ventet. Her fikk vi også kjenne på hvor mye vind det var i fjellet denne dagen. Etter en kort kartsjekk fant vi en rute og nedkjøringa ned til vannet øst for toppen var helt nydelig med tanke på snøforhold. Vi gikk noen hundre meter sørøstover på vannet og fulgte terrenget opp til Sæbyggjenuten. Her blåste det kraftig og det ble fort veldig kaldt i ansiktet i motvind.

Vi tok av oss skia for å gå de siste 150 meterne opp til toppen. Skiene ble gjemt godt bak en stein for å unngå at de skulle blåse bort. Stavene ble med opp for å ha litt ekstra å støtte oss på i vinden. Vi var på toppen i en kort periode for å dobbeltsjekke med GPS’en om at vi var på riktig topp, tok noen raske bilder og rett ned igjen.

Veien tilbake var stort sett den samme men da i ”riktig” dal ned til Ytre Gjuvvatn. Midt i denne bakken fant vi et sted der det var nesten vindstille og her ble lunsjen spist. Snøforholdene var helt perfekte i utforkjøringene hele veien ned til bilen.

Turen endte på 28 km og 1100 høydemetre. Vi brukte 6 timer og 40 minutter. Ville nok brukt litt lenger tid hvis det ikke hadde blåst så mye. Skulle gjerne vært lenger på toppen.
Jeg vil si turen opp til Sæbyggjenuten er en av de fineste fylkestoppturene jeg har gått så langt. Artig og fint å gå nedi daler og ha fjellene så tett på seg etter min mening. Gjør det også mer spennende med varierende natur slik som her. Starter i furuskog og ender på snaufjellet. En tur jeg gjerne går igjen, men da helst uten 15 m/s vind.

Vel tilbake i bilen på vei hjemover ble det oppsummert om at dette hadde vært en flott 3-dagers tur med to flotte skiturer og fylkestopper.