Sesongavslutning på is (Kongsvollfossen) (03.04.2016)

Våren har kommet, snøen er borte hjemme og vårarbeidet rundt husene er i gang. Planen var å starte kilesesongen på Kaldklova søndag men med såpass sen start at det passet litt dårlig for min del. Da plinger det inn ei melding fra Gareth om vi ikke skulle ta en siste tur opp Kongsvollfossen for sesongen. Isklatring? Nå?!? Hm... det hadde ikke streifet tankene mine men en sjekk på Yr viste at det har vært stabilt med kuldegrader i lang tid i Drivdalen.

Da ble det tidlig start likevel; Gareth, Sofie og Maria som ville prøve isklatring.

Som vanlig gikk vi isen oppover til det blir skikkelig bratt. Maria hadde aldri brukt stegjern så vi tok det pent og rolig oppover. Hun ville ikke ha tau før vi skulle ha, men det gikk veldig mye bedre da vi koblet oss inn etterhvert.

For å være litt effektive delte vi oss i to taulag opp til siste standplass. Høyre side, som normalt er lettest i topplengda, var helt uaktuell så det ble en bratt variant til venstre. Både Maria og jeg ville toppe ut når vi først var kommet så høyt så da ble det min jobb å få opp tauene. Jeg hadde ødelagt frontpiggen på begge stegjerna så det ble tungt nok for armer og overkropp. Men med 5 isskruer og noen dype magedrag kom jeg meg over kanten og kunne etablere standplass på toppen. Gareth kom kjapt etter og fikk æren av å ta opp damene. Det var brede glis å se da de kom over kanten. Selv lå jeg og slappet av i sola med en kopp kaffe og en brødblings.

Vi har tidligere pratet om å rappellere ned fra toppen og damene var positive til det! Faktisk så positive at vi endte opp med å rappelere helt ned, totalt 7 rappeller. Dette tar naturligvis tid så det ble en lang dag ute. Jeg er virkelig imponert over Maria som debuterer med stegjern og isøks ved å klatre Kongsvollfossen. Riktignok er hun en habil klatrer men is blir likevel noe helt annet.

Da er issesongen over for denne gang. Det har blitt noen fine turer og et par fosser kan strykes fra to-do-lista. Neste år synes jeg vi bør krafte oss litt mer opp i gradene og kanskje prøve noen lengre turer. Og så var det Øysandpillaren da... som ligger bare noen steinkast unna der jeg bor men som ikke er inne så ofte. Det går rykter om at den er besteget i år så jeg må nok følge med litt bedre fremover!

‹

›