Stavsprang og høyde (23.04.2016)

Endelig noko anna

Jeg hadde som vanlig mange unnskyldninger til å baile ut fra langtur til Sogn, men etter litt hjelp fra Julia og Linn Therese så jeg kunne ta hele helga og slippe å kjøre dagstur alene på lørdag, fikk jeg det nødvendige puffet for å ta turen - og jeg angrer ikke!
Jeg og Øyvind dro fra Valdres temmelig nøyaktig kvart over åtte med en kassebil fullastet med rot og kaos med kurs mot vestlandet.
Litt skeptisk da vi møtte snøbygene på vei opp mot Filefjell ble vi kanskje, jeg mest, for Øyvind tviholdt på trua. Over på Vestlandet ble det enda mer vinterlig.
Jaja, det gikk nå unna med oss og vi lå godt an i løypa til Sogndal klokka 12 som var avtalen med Sondre. Mottoet mitt (etter å ha ventet på Sondre før), om at det er bedre at han venter på oss enn vi på han slo ikke til, siden huset var tomt da vi ankom Sogndal. Gutten var ennå ikke kommet hjem fra klatrecamp og bålnatt i Leikanger og vi to gamle fjolls måtte pent vente.
Etterpå ble det en langsom ettermiddag i Kvambekk Recidence, delvis fordi gutta var skravlesjuke og sendrektige, men mest fordi været ikke skulle bli spesielt hurramessig før utpå kveldinga.

Turlogistikk ala Kvambekk

Turmålet var Stav og Kvambekk hadde lagt en plan. Vi kjørte opp Grindsdalen så langt vi kom, dvs. til snuplass rett før Knotla. Her ble Kvambekks Peugeuot satt igjen og han flyttet bak kasserommet før vi durte videre til Hella fergekai. Her møtte vi på en nysgjerrig innfødt som gjerne ville vite hva vi skulle, og etter en hyggelig prat med ham tuslet vi oppover lia vel halv fire, litt treg dagsturstart, men det skulle vise seg å funke utmerket det.

Prat, kladder, oppoverbakker og fjordblikk

Señor Kvambekk la an et veldig rolig tempo oppover liene. Jeg var smart nok til å ikke ha på for mye klær for en gangs skyld og starten var i grunnen veldig behagelig og praten gikk lett om gud, sex, sogninger men mest tur og fjell. Snart begynte det å titte frem snøflekker og etter hvert ble de stadig hyppigere. Kvambekken smatt på skia et stykke mens jeg og Brekke sloss mot bjørkeskogen med våre skispir som stakk høyt opp av sekken en stund til, men til slutt var det ski på oss alle.
Brekkes feller kladdet styggmye og etter en stund fikk han mine, mens jeg hoppet over til kortfeller og sånn gikk det i grunnen strålende oppover i puddersnøen mens både utsikten og sola fikk en stadig større plass i tilværelsen.
Kvambekken og Brekke'n pekte ivrig og snakket om fjell med navn jeg aldri har hørt om før og langt under oss la Fjærlandsfjorden i et mørkt søkk og på alle kanter lå kritthvite fjell under metervis med vestlandssnø. Digg!

Knallkveld

Det vekslet mellom kald sno og steikende varmt vindstille mens vi jobbet oss opp til Troeggi. Herfra var det bare et bratt søkk på ca. 70 høydemeter ned før Stav. Og vips var vi oppe. Litt for hustrig til den store nytelsen, men vi ble da en stund. Jeg trøkte i meg en lunka Real Turmat til tross for magasjau, samt litt iskald solosløsj. Mye gjevt å sjå, men bortsett fra Bøyabreen og sjølsagt Hurrungane i det fjerne var dette mye nytt for meg. Sondre pekte ut Blegja ute i Askvoll for meg, og da skjønte jeg at jeg var langt vest ja!

Ned på et vis

Sondre klikket på kjøreskia, mens jeg og Øyvind trakk pusten før vi satte utfor på fjellskiplanker. Det gikk i grunnen bra lenge. Ikke drømmeforhold, men det kunne vært verre. Det verste var i grunnen at lyset var paddeflatt, men ned kom vi. Vi tok alle litt ulike varianter og alt funka.
Etterpå var det ut på Hella og hente bil mens gutta kjørte rett til Sogndal for Pizza og Kebab. Jeg som hadde magesjau nøyde meg med cola og en pose potetskruer.

Genial tur for en østlending!

Flere bilder

Kart

Startzeitpunkt	23.04.2016 15:36 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	23.04.2016 21:29 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	5h 52min
Zeit in Bewegung	4h 05min
Pausenzeit	1h 46min
Gesamtschnitt	3,2km/h
Bewegungsschnitt	4,6km/h
Entfernung	18,8km
Höhenmeter	1.502m

Note:
This didn't work very well trackwise.