Latvia og Estlands høyeste - Gaiziņkalns og Suur Munamägi (19.04.2016)

Lang kjøring for lite fjellgåing ;0)

Gaiziņkalns
Med Norwegian til Riga for nesten ingen penger. Med litt tid til overs var det bare å leie bil på flyplassen og legge i vei. Prøvde meg på litt kartlesing på egen hånd og havnet raskt innpå meget kummerlige veier. Fikk opp GPSn i bilen, som jeg egentlig ikke hadde bestilt, og kom meg på rett kjøl igjen. Utrolig mye dårlig vei, humpete, grus, hullete og duvende. Etter å ha passert Ergli og Vestiena ble det noe tull, og jeg prøvde meg på noen småveier inn fra sør øst. Her ble jeg omsider omdirigert av en kone, på tysk, og kom meg vest for fjellet. Nå var det bare å være litt frekk og kjøre til topps. Prøvde å spørre en kar om dette var greit, og han vinket meg videre inn på de små driftsveien som benyttes av skianleggseierne. For på toppen av denne åsen ligger nemlig et alpinanlegg. Et av de mindre anleggene i verden kan man trygt si, ca. 30 høydemeter og 250 meter lang. Ikke spesielt moderne heller.

Suur Munamäg
Videre gikk turen om "byene" Madona, Gulbene og Aluksne, før jeg kom inn i Estland og nesten til Haanja. Parkerte på godt merket parkeringsplass og gikk de 250 meterne til topps i trapp. Fort gjort. Nå begynte det å skumre og det var hverken godvær eller turistsesong. Men inne i cafèn i tårnet som er plassert på toppen, foregikk et lite lukket bursdagsselskap. Så for 4 euro fikk jeg likevel løpt til topps i tårnet. Herlig utsikt over skau, skau og atter skau. Sluddet gjorde det også, nesten så guffent var det, at jeg ikke så skogen for bare sludd!

Områdene rundt virker fuktige. I akkurat dette området blir det visst holdt VM i orientering i 2017(?).

Vel nede, 5 timer etter landing i Riga, var det bare å finne overnatting. Kun 1 km sør sørøstover, tilbake mot hovedveien til Riga ligger overnattingssted Vaskna Turistmitalu, alla turistforeningens opplegg fikk jeg inntrykk av. Vertskapet ønsket meg, som eneste gjest velkommen og bedyret at de elsket Norge. Kjempetrivelig var det faktisk, og med en mye høyere standard enn noen av det jeg hadde sett av bygninger på min vei den dagen.

En flott tur gjennom et lutfattig og forfallent Latvia for det meste. Ingen fjellopplevelse å snakke om, men med minner om et hyggelig folk og mange inntrykk rikere.
Med sjøgang i bena etter å ha duvet avgårde, ca. 45-50 mil på Latviske veier var det deilig å levere leiebilen like hel, og nyte Riga og kontrastene et par dager.