10 flotte topper sammen med de 2 flotteste jentene! (08.05.2016)

Lørdag var det pakket og klart for et nytt fjelleventyr på ski. Etter å ha plukket opp Leah hos ei venninne bar det til fjells, denne gangen skulle vi prøve oss på Kalvehøgde. Kvelden før hadde jeg skrotet den ene planen etter den andre på grunn av all snørasprat og andre skremmende nyheter, og var egentlig lettet over at turen ble så nærme som den ble. Det er kjedelig å kjøre langt i så fint vær.

Vi startet turen klokken 11, i full sol og et godt stykke nedenfor vandrerhjemmet, dette for å kunne skli hele veien ned igjen til bilen etter endt tinderangling. Pulken kjentes faktisk ganske lett ut, selv om den var stapp full av telt, soveposer, klær og mat. Jeg fikk god drahjelp av Nova som virkelig var klar for tur.

Leah gledet seg enormt til å sette camp, og skravlet slik som bare Leah kan, stort sett hele veien.

Etter en times tid var vi oppe ved "hovedveien" til Rasletinden, her var det masse folk i alle aldre og fasonger. Folk i fjellet er ikke en fordel, men hva annet kan man regne med når man går en slik folkelig rute og attpå til er det langhelg. Ved å legge om litt på ruten unngikk vi de fleste menneskene, men noen titalls "hei" og "hallo", samt small talk om hvor fint vær og føre det var, ble det.

Da vi kom opp på Raslet, eller arsle som Line kalte det, skyet det til, og det ble med ett litt kaldere. Nå snudde folkemengden ganske kjapt, og etter en liten stund var vi nesten helt alene på fjellet. Vi passerte 2 andre telt før vi slo oss til ro ved et islagt vann like under Rasletind.

Leah var kjempeglad og gira på å sette opp teltet, og det tok ikke lang tid før alt var på plass. Vi fikk gravd såpass at det ble ståplass i forteltet, og "sovealkove" i hovedteltet. Jentene fjaset og lo, veltet seg rundt i dunposer og liggeunderlag, i mens mannen stekte egg og bacon, lagde kaffe og serverte kalde drikker.

Søndag var det selvfølgelig sol og varme, og det var bare å pakke sammen dagstursekkene og legge i vei. Målet var å raske sammen alle toppene på Kalvehøgde bort sett i fra Leirungskampen.

Superspreke Leah gikk for det meste i front, jeg var i midten og Line bakerst. Line var dessverre ikke helt i form og måtte bruke litt ekstra tid. Vi tok mange små stopp for å kle av og på oss, smøre solkrem og spise fredagens pizzarester. Utpå dagen ble det svinvarmt og det ble nesten unødvendig å bære klær i det hele tatt.

Etter hvert ble Line såpass dårlig at hun måtte stoppe tinderanglingen på Mugna. Jeg og Leah var motiverte for å ta noen topper til, så vi fortsatte mot Østre Kalvehøgde. Avtalen var at vi skulle ta èn topp om gangen, men det gikk ikke lang tid før Leah, med litt snikpåvirkning av meg, fortalte at hun ville prøve å ta alle 10. På vei tilbake i fra Vestre og Midtre Kalvehøgde møtte vi Line, hun hadde begynt å kjede seg så mye at hun hadde besteget Østre Kalvehøgde alene. Til slutt, etter noen sjokoladeknupper, tørr pizza og noen slurker saft, avsluttet vi med den tiende og siste toppen, Munken.

Langrennskiene til Leah ble byttet ut med slalåmski, og så bar det ned igjen til camp for å pakke sammen.

Turen ned gikk superfint, med et fantastisk føre! Nova var sliten og hang etter, og pulken vinglet og veltet noen ganger, men etter en stund hadde vi sklidd i slush hele veien ned til bilen.