Hemningsfjellet i Lindås (25.05.2016)

Nydelig vår/sommerdag i Bergensområdet og anledning til en ny fjelltur i nabokommunen Lindås. Kjørte E39 til steinknuseverket ved Husafjellet, tok av mot venstre i selve industriområdet og kjørte den smale grusveien oppover mot Eikemo gjennom to grinder til Eikemovegen P-lomme der det er plass til et par biler like nord for broen over Eikemoelva. Vakkert område! Gikk tilbake over broen og opp på stien som går på vestsiden av elven oppover mot Sætre og Eikemosætra.

Fulgte meget god, gammel sti og stølsvei oppover langs elven til Sæterbrua.

Etter ca. 40 min fremme ved den nedlagte gården Sætre. Imponerende flott kulturlandskap her oppe med møysommelig ryddete jorder og flotte steinmurer etter bygninger og ellers i terrenget. For et arbeid som er nedlagt over generasjoner på denne gården uten veiforbindelse!

Etter vel 10 min fremme ved Eikemosætra. Herfra fant jeg ikke noen ordentlig sti, men fulgte beskrivelsen fra arntfla (Arnt Flatmo) og ga meg i vei oppover den moderat bratte skråningen mot dagens mål

Hemningsfjellet
Relativt lettgått terreng gjennom lav vegetasjon hvor det mange steder var greit å kunne gå på fjellnabbene. Oppe på det flate partiet på vel 500 moh skiftet landskapet karakter, og det ble vid utsikt over fjellområdene mot Masfjorden i VNV. Etterhvert kom også toppen til syne - like nord for et lite fjellvann.

Oppe på den klart definerte toppen etter ca. 1.5 t i rolig tempo. Opprinnelige GPS koordinater var plassert ca. 30 m for langt mot sør - korrigert til 310153 6737564. Toppen er markert med en liten stein. Litt lenger mot nord ute på kanten er det fin utsikt bratt ned mot Båtevatnet 451.

På tilbaketuren var jeg oppom den markerte høyden sør for Hemningsfjellet. GPS høydemåling viste at denne antagelig er ca. 5 m lavere enn selve toppen.

Været var fint, og jeg hadde god tid. Tenkte derfor å prøve meg på en litt annen variant på vei nedover - se GPS-spor. Men det var absolutt ingen fordel. Da jeg nærmet meg bekken som kommer ned til Eikemosætra ble terrenget bratt og vanskelig med tildels våte sva langs bekken. Det ble endel kryssing og omgåelser, men ingen egentlige vanskeligheter før jeg var nede igjen på sti. For en gangs skyld var ruten opp klart bedre enn retur-ruten! Fra stien ble det etterhvert fri utsikt mot den flotte gården Eikemo og det ikke fullt så vakre industriområdet rundt Husafjellet der anleggsmaskiner velter stein nedover vestsiden av fjellet.