Først kjørte jeg gjennom tunellen, gikk rett opp gjennom en bjørkeskog som var så krokete og gammel at jeg ikke hadde blitt forbauset om jeg hadde truffet på ei kjerring med nesegrevet fastkilt i en stubbe. Men da hadde jeg bare sagt jeg skulle hogge trau. Så gikk jeg over Ørnfjellet (271 m.o.h), over en liten skogdal, og opp langs knauser og knoller opp til Kallurddalsbrottet. Heiloen er som alltid vandringsmannens venn. Fenomenal utsikt. På tur tilbake stakk jeg ned Selvskardet og Kallurddalen, og der sto hjorten.
Benutzerkommentare