Hermannsdalstinden - høyest i Moskenes (25.06.2016)

Etter natta på Munkebu var jeg over-klar for dagens mål, men været så ikke ut til å bli så bra som forventet, sukk. Snakka litt med en ire som lå i et mikroskopisk telt klin inntil utedoen (!) som sa han skulle samme vei. Snart skjønte jeg at han var en "snakker" og hadde all verdens tid, og måtte bare gå ifra han.

Gikk litt feil nedi lia, og måtte opp igjen for å finne rett vei ned, bratt terreng her. Iren kom langt oppi bakkene i sneglefart - aldri i livet om han kunne rekke Hermannsdalstinden med slik roting - aldri sett maken.

Jeg nådde ryggen nede ved Tennesvannet, og fotograferte litt:

Så gikk jeg opp til skaret/snøflekken tett oppunder brattveggen på Moldtinden. Slik så det ut her:

Deretter ned igjen nordover og opp på toppen av Tennestinden Sørvest. Her var et stikryss, da ruta fra Forsfjorden kommer opp hit:

Gikk ned fra Tennestinden SV og fylte vann i Krokvatnet. Nå var jeg lei av berg- og dalbane. Hadde vel brukt snaut halvannen time hit. Stien fortsatt greit forbi Lamheia, før rutas luftigste punkt ventet; opp egga mot høyde 650:

Noe tau var lagt ut på et strekk her, gps: 33 W 414243 7537229 på ca 580moh.
Det var litt småklyving ellers også på denne ryggen, som jeg syntes var artig.

Så forsvant omtrent all sikt, og jeg fortsatte på tydelig tråkk i lettere terreng, og etter hvert i NV-lig retning noe sør for ryggen. Så gikk det bratt opp og snøen overtok. Ingen merking var synlig, og jeg så svært lite. Fortsatt derfor på tørt fjell bratt opp og håpet at det ville føre fram. Så dukket litt varding opp, og jeg var litt mer komfortabel selv om dette opplagt ikke var enkleste veien opp. Det ble litt småheftig klyving med en rekke "grønne trekanter" og kanskje et par "gule" også, før jeg nådde toppegga.

Her var det en revne i skyene og jeg fikk litt sol og så at skyene dekket alt i omgivelsene. Ganske luftig ut til toppunktet! 3 timer hadde jeg brukt fra Munkebu.

Lei for at jeg ikke fikk utsikt, men glad for at sola varmet mens jeg spiste mat og ringte hjem. Fulgte så østegga på returen. All sikt forsvant, men jeg fant snart en meget bratt renne å klyve ned, og fulgte deretter snøfeltet jeg visste lå i SØ-flanken. Behagelig ned på snøen her. Er ikke sikker på om jeg fant rette renna ned fra toppen i tåka, altså! Det virket å være i bratteste laget i forhold til beskrivelsene jeg har lest.

Det er lite å skrive om returen, men det var litt kjedelig å gå hele berg- og dalbanen tilbake til Munkebu en gang til. Fulgte så t-stien i stadig lettere vær tilbake til Sørvågen. (Det var først neste dag godværet virkelig kom! Skulle ventet en dag til!)
Leverte nøklene på t-kontoret og oppdaterte dem på snøforholdene på Hermannsdalstinden, noe de var meget takknemlige for! Hadde ikke sett et fotspor i snøen, så det virket å være en stund siden forrige besøk.

Bommet litt i tåka på slutten; ble frisk klyving for å unngå snøen.