Sykkylven: Skopphornet (03.07.2016)  

Etter den flotte dagen og turen på lørdagen sjekket jeg værmeldingene og kalkulerte med at søndagens regnvær kanskje ville bli mest fremtredene i indre strøk. Jeg kjørte derfor mot Hundeidvika og bomvei derfra videre opp mot Megardsstølen så langt jeg kom. Her er en slags rundkjøring hvor jeg parkerte for natten. Grusveien går en km eller to videre, men den er stengt med bom og ikke kjørbar med bobilen uansett.

Dagen etterpå våknet jeg til relativt grått vær, men ikke heltrist. Jeg drøyde avgangen til rundt kl 10.00. Det var fortsatt ganske grått men ikke så lavt skydekke, så jeg hadde med meg rikelig med tørre klesskift og også fjellsko i sekken. Det var mildt og fint på vei oppover veien mot Megardsstølen og turen gikk fint ann å gå med lave terrengsko.

Grusveien går etter hvert over til en gammel sætervei/sti. Jeg fulgte denne et stykke forbi Heimstevatnet og tok av stien før jeg kom til selve sætra hvor det var merket med et par småsteiner. Det er noen merkesteiner innimellom og flere gode dyretråkk opp i underkant en tydelig hammer. Etter hvert kommer man inn på en tydeligere sti som fører en opp den sørlige ryggen mot toppen. Stien var tørr og fin og kun steinete siste 150 meterne før ryggen flatet ut før selve topplatået. Her var en fantastisk utsikt i alle retninger. Det var fristende å gå nedom Flathornet og derfra bratt ned mot parkeringen som jeg har lest skal være greit, men i og med at jeg ikke hadde gått opp den veien valgte jeg å følge samme rute tilbake igjen i tilfelle været ble tettere. Jeg fikk så og si ingen nedbør på turen, men det blåste friskt på toppen og var ganske surt. Jeg tok meg allikevel tida til å spise litt i le av en liten steinmur på toppen før jeg tok fatt på returen.

Nede ved bilen igjen traff jeg et godt voksent par fra Ålesundsområdet. De hadde nå tenkt seg oppover en tur mot toppen sa de, pekte mot Skopphornet og lurte på om det var Synnavindsnipa vi så... Jeg forklarte og viste dem på kartet at Synnavindsnipa var et godt stykke unna men at Skopphornet kanskje var mest innen rekkevidde og forklarte hvor jeg hadde gått. De takket nå for det og la i veg oppover. Jeg får tru det gikk bra! Jeg tok meg en god kaffepause i bilen og konkluderte med at jeg hadde god tid til å få med meg et par småtopper til før neste ferge gikk mot Festøya. Jeg kjørte derfor ned igjen til Hundeidvika og tok med meg Hovdeåsen 369 hvor det gikk flott sti til topps og deretter Blakstadfjellet 292 som ikke var preget av god sti men god gammeldags bukkemark til topps :-)