Storebjørn (20.07.2016)  

På første Peakbook treff (2014) fikk vi en guidet tur med Dawa Tenzing Sherpa. Det var en spennende tur bortsett fra at vi ikke fikk sett noe av utsikten. Tåke fra start til mål.
Allerede da bestemte vi oss for at vi skulle tilbake, men at det skulle skje ved finvær og kun da.
Nå var vi i Lom og værmeldinga de neste 2 dagene tilsa Storebjørn idag og Galdhøgpiggen i morgen.
Som sagt så gjort.
Dagen startet med lett skydekke i Lom, her ser vi Eggjapiken (1531moh) fra teltet på campingplassen.

Ankomsten til parkeringa ved Storflye tilsa kjempedag...
Toppene er fra høyre: Stehøe (1885m), Stetinden (2020m), Storebjørn (2222m), Geite (2002m) og helt til høyre Rundhøe (1822m).

Her står vi klare til avmars.

Storebjørn ser imponerende ut når man kommer nærmere.

Liten vassføring i elva gjorde at det gikk å komme seg over tørrskodd. Skydekket tetnet til.. sikkert forbigående..

Her raster vi oppe ved foten av isbreen. Neste blir stegjern og taulag.

Sikring må til når man skal opp en bratt isbre. Ja ellers også selvfølgelig... Tro ikke at vi firer på sikkerheten.. neida.

Nei for f@#n, skyer?? Hmm... setter min lit til yr.no at det letter snart..

Ser bedre ut bakover, sikker noe forbigående..

Her ser vi Bjørnlabben (2153m). Vi skal over den store sprekken i isbreen som du ser under den toppen. Da vi gikk der sist var det ikke noe snø, kun is, og da så vi at sprekken var både stor og dyp. Ingen feilskjær når vi kommer dit altså. Vi skal følge sporet som går over sprekken nær Bjørnlabben. Det vises så vidt det er.

Her er vi kommet opp til sprekken og ser bakover...

Her går vi over den store sprekken, en etter en. Det er kun en dårlig snøbro som vi skal over. Den er så dårlig at vi lager et spor ved siden av... Tar ingen sjanser serru...

Tok en liten pause, vi var kommet ca. halveis og det var tid for pause. Sist jeg gikk her hadde vi ikke en eneste pause. Sherpaen visste hvor raskt han skulle gå. Mitt turfølge har EN marsfart uansett hvor vi går hen, så pausen var kjærkommen for min del. Her ser vi Smørstadbreen.

Her ser vi en annen kjenning, Fanaråkbreen..

Siste kaffetår før vi går videre. Toppen oppe til høyre.

Her er jeg og min bedre halvdel på toppen.

Her har hun piggene ute, og da har jeg lært at man skal være forsiktig.

Så bærer det nedover igjen..

Bjørnlabben ble besteget noe lettere en sist i snøstorm og glatt is.

Her skvatt jeg litt, da snøen ga etter under vekta av røslig trønder akkurat når jeg skulle ta steget på snøbrua over bresprekken. .. Gikk bra jo...

Ikke lett å se at dette er en dyyp sprekk i isen. . .

Bildet til høyre er samme sted for 2 år siden, da var det ikke så mye snø sånn at vi såg sprekken bedre..

Like etter tordna det skikkelig. Det var et steinras like over oss. Stein sklei ned på isen/snøen, men stoppa av seg selv..

Nederste delen av breen...

En liten avskjedshilsen. Vi kommer nok tilbake skal du se..

Nok en sprekk, denne var ikke så stor eller dyp. . .