I hetta på Snøhetta (22.07.2016)

Hadde ikke fått kontakt med guide og heller ingen som skulle på noen av "mine" aktuelle topper("Alle" skal jo på Snøhetta her oppe..), og Store Langvasstind m.fl. alene var lite aktuelt, så det fikk bli Snøhetta i dag. Men ikke for det; Norges 3. høyeste målt etter primærfaktor er jo slett ikke å forakte, og jeg hadde jo heller ikke vært der før...Var spent på dagsformen etter gårsdagens "fiskepudding"-følelse på Stor-Styggesvånåtinden, men hadde fått spist godt på Snøheim og håpet gårsdagens slapphet hadde skyldtes litt for lavt næringsinntak etter flere lengre turer dag etter dag. Været dessverre skyet og med noe vind, men ikke så aller verst temperatur da jeg la avgårde etter frokost. Mange foran meg på stien(e) nordover mot Snøhettamassivet, en full skyttelbuss hadde nettopp ankommet. Så at toppen lå innhyllet i tåke, men satset på oppklaring slik det hadde skjedd på Stor-Stygge dagen før. Var meget piggere i kroppen i dag, og det gikk greit oppover.. På ca 1900 meter tråkket vi inn under "hetta"; for anledningen en juli-inspirert grå, klam, kald og nontransparent hette som majesteten fant det for godt å ha tett trukket ned over toppen så lenge vi(jeg og et 20- talls andre) gadd å være der. Kjølig ble det, og diverse andre hetter i forskjellig tekstil-utførelse kom også i toppstilling hos den ene etter den andre; hodet taper som kjent mye varme utildekket...

Sittende i le av toppmasten med fortæring av medbrakte matpakker ble det dog likevel opptil flere hyggelige samtaler med trivelige fjellfolk, mens vi i fellesskap forgjeves ventet på at tåkehetta skulle trekkes av.. Ned igjen traff jeg stadig folk på vei opp, og det var hyggelig å kunne komme med oppmuntrende statusrapporter om hvor langt/hvor mange høydemeter det var igjen etc. En dame syntes i overkant engstelig for tåken, men ble forhåpentligvis beroliget av forsikringer om utmerket merking helt til topps; håper hun kom seg helt opp! Også mere udokumenterbare forutsigelser om letting av tåken viste seg å slå til etter en time eller så, hyggelig nok for de oppadstigende; "de siste skal bli de første"..
Vel nede tittet solen frem i behagelig temperatur, og det ble en drøy times trivelig venting på skyttelbussen, før jeg kjørte i retning Røros for besøkt til Sølendet Naturreservat og fotografering av orkideer, noe som av forskjellige grunner ble "en lang dags ferd mot natt", men det er en helt annen historie...