Storegrønut (04.09.2016)

I dag var det ikke snakk om å tråkke hele dagen i myr og skog, været var flott, og jeg ville på snaufjellet!

Kjørte til Veggli, og opp til parkeringa i skaret. Tok det veldig med ro, knipset bilder og slappet av.
Livet var beroligende og fredfullt.

Etter jeg hadde vært oppom de to toppene på Storegrønut, begynte tilbaketuren.

Jeg gikk for meg selv og tenkte hvor begått og utbygd, også dette fjellet er. Når.de klarer å lage slike hyttefelt skulle man tro de kunne lage stiene litt bedre. Istedenfor tråkkes det til stadighet nye spor for å unngå søle på de nye turskoa.

Vel, vel. Etterhvert begynte jeg å møte på synderne (ser ironien ved at jeg er en av disse selv). Det var såpass mange at sosialangsten kom krypende.

Klarte å smøre på et smil, og si hei, hver gang. Disse folkene var litt overrasket over dette, tydeligvis ikke den store kulturen for det her oppe. Ingen av disse sa hei først.

Etter å ha passert nr 100 av de nydusjet, og parfymerte søndagstraverne, som nettopp hadde klart å løsrive seg fra kaffe latte'n sin, gjorde det ikke meg så mye å kjøre herfra igjen.

Koste meg veldig i det rolige turterrenget, og ikke minst flott skue mot Gaustatoppen. Forstår godt at dette er et populært turmål. :)