Ryggetang-Slettås (02.10.2016)  

Helgas siste tur skulle gi et gjensyn med Fjellskar. Det var ikke mer enn et par uker siden jeg var der sist, men nå var det atter på tide med en tur tilbake. I motsetning til forrige gang hvor jeg la turen sørover fra Fjellskar, gikk jeg denne gang nordover. Målet for turen var en runde om Ryggetang-Slettås, med mulighet for å få med seg 3 setre på veien. Jeg gikk over Fjellskar denne gangen også, men tok ikke turen helt opp til toppen. Det går en tursti fra parkeringsplassen ved Fjellskar til Bjørgeseter, og det var denne jeg ruslet på nå. Det går forøvrig to turstier til Bjørgeseter fra Fjellskar. Jeg gikk på den som går via Bjørge-Slettås. Stien var lett å følge, men på Bjørge-Slettås kom det til en del tråkk fra hyttene i området som var egnet til å skape litt forvirring. Jeg tok en tur bortom toppunktet på på åsen, og gikk videre bort til pynten på vestsiden. Der var det fin utsikt vestover mot Ryggetangåsen, og muligheten for sug i magen var absolutt til stede.
Jeg fortsatte etter hvert nordover mot Bjørgeseter igjen, og det var bare å lange ut på god sti. Det tok ikke lang tid før jeg var framme. Bjørgesetra var en behagelig overraskelse, på så mange måter. Ofte er de gamle setrene dårlig vedlikeholdt, og i praksis forlatt. På Bjørgeseter stod det 4 bygninger, og alle så ut til å være i god stand. I tillegg var det på vollen satt opp en forseggjort gapahuk som var til offentlig benyttelse.
Utsikten fra stra var også upåklagelig. Panoramaet som bredte seg ut i nord overgås ikke av noe annet jeg har opplevd i Drammensmarka, verken nord eller sør for elva. Jeg ble stående å fotografere litt før jeg ruslet videre. Nå ble kursen satt sørvestover, mot Ryggetangsetra. Det gikk en dårlig sti opp åsen bak Bjørgesetra som jeg fulgte. Det var et svært hogstfelt her som gjorde stien vanskelig å følge, men utsynet desto åpnere. Jeg karret meg bort til et framspring på åsen, og oppdaget at det allerede spektakulære panoramaet fra Bjørgesetra var blitt enda noen hakk bedre her oppe, hvor jeg kom fri fra vegetasjonen nede ved setra. Tømmerhoggerne hadde dog spart noen ospetrær, så helt fritt ble det ikke, men bra nok til at jeg konkluderte med at dette var den beste utsikten jeg har hatt i år, Jonsknuten holdt utenfor. Med god kikkert hadde jeg sågar klart å se inn på soverommet mitt.
Jeg prøvde å finne tilbake til stien, men nå var den helt borte for meg. Nyskogen som vokst opp på hogstfeltet har klart å skjule den ganske bra. Da var det bare å finne fram GPS’en og navigere seg fram etter den. Heldigvis var det ikke så langt til Ryggetangsetra, så det ble ikke mye famling i den tette skogen. Ryggetangsetra var i en helt annen forfatning enn Bjørgeseter. Skogen hadde vokst seg nesten helt innpå, og setra var i seg selv dårlig vedlikeholdt selv om bygget fortsatt stod.
Jeg ruslet raskt videre. Målet nå var å komme seg opp på Ryggetang-Slettås, en relativt stor og flat ås tilsynelatende uten stier til å gjøre turen mer bekvem. Det gikk et traktorspor som jeg kunne følge et lite stykke. Men så stoppet det brått, og da var jeg overlatt til meg selv. Heldigvis er Ryggetang-Slettås en behagelig ås å gå på, slak og åpen som den er. Det tok derfor ikke lang tid før jeg også kunne krysse av denne som en besøkt topp. Heldigvis stod det både en varde og et trigonometrisk tårn på toppen, ellers hadde det vært vanskelig å vite hvor toppen var. Så flatt er det på toppen.
Ned igjen tok jeg en litt annen retning siden jeg også skulle opp på en liten kolle vest for Kopstadbrønn. Da ble jeg etter hvert fanget opp av en sti jeg mistenker går til varden på Ryggetang-Slettås. Jeg så nemlig spor av sti på toppen, men jeg turte ikke følge den for jeg likte ikke retningen den tok. Retningen den hadde nå var imidlertid helt topp, og jeg var plutselig på stien mellom Vesle Øyvann og Kopstadsetra. Da var det bare å foreta en ørliten avstikker opp på kollen jeg skulle til, og så var det til bake til stien mellom Øyvann og Kopstadsetra. Jeg hadde nådd de målene jeg hadde satt meg for dagen og begynte nå på tilbaketuren mot bilen. Kopstadsetra var da et mål på den veien, og jeg passert den etter noen minutter med nedoverbakker. Det røyk av pipa der, så jeg holdt meg i utkanten av eiendommen og ruslet videre nedover lia, nå på den skogsbilveien som ender opp i enden av Fjellskarveien. Derfra var det bare en pen spasertur tilbake til bilen.
Turen var på 10 kilometer, og gikk unna på 2 timer og 45 minutter.