Jeg kjørte til Kriken i Sande. Egentlig hadde jeg tenkt til å kjøre videre inn Trolldalen og parkere ved Guri løkka, men et «kjøring forbudt»-skilt ved Sandåker gjorde at jeg parkerte bilen her. Jeg oppdaget senere at det går en annen vei forbi Sandåker som det er mulig å kjøre inn Trolldalen. Hadde jeg visst det før jeg parkerte kunne jeg spare 15 minutters gange, hver vei. Det var uansett ikke noe jeg tok voldsomt tungt.
Målet for turen var 4 topper på og rundt Skog-Slettåsen, hvorav den første toppen, Vesle-Munken, lå behagelig nære bilveien inn til Øyvannet. Det var tydelig at en slik lett tilgjengelig topp frister folket, for det var god sti ut til pynten. Da jeg kom ut til pynten forsto jeg også hvorfor kollen frister folket. Under meg hadde jeg relativt storslagen utsikt mot Sande og Sandebukta. Jeg knipset noen bilder og fortsatte å gå oppover veien mot Øyvann og fulgte den så langt jeg kunne mens jeg hele tiden hadde Store-Munken til høyre for meg. Til slutt måtte jeg ta turenut i terrenget, og opp på Store-Munken. I luftlinje var det rundt 300 meter fra bilveien, så det var ikke noe stort problem. Kollen var i tillegg lett-navigerbar på grunn av tynnvokst skog.
På toppen var det absolutt ingen utsikt så jeg fortsatte nordøstover mot Aasbrånan. Det var ikke noe sti å følge på dette strekket, men et hogstfelt på vei ned fra Store-Munken gjorde dnne delen av strekket oversiktlig. Nede ved foten av Aasbrånan tok hogstfeltet slutt, og de 400-500 metrene til toppen måtte jeg forsere i skog. Jeg la turen bortom det trigonometriske punktet som er på toppen. Det befinner seg på det punktet på kollen med best utsikt, dog ikke det høyeste punktet på Aasbrånan. Utsikten er i stor grad lik den på Vesle-Munken. Man ser Sande og Sandebukta. Det høyeste punktet på kollen måtte naturligvis også besøkes, men her var det ingen utsikt.
Det neste, og siste, målet var Skog-Slettås rett vest for Aasbrånan. Jeg tok en nordlig rute ned fra Aasbrånan, og rundet Svartevannet på nordsiden. Svartevannsmyra ble krysset, og den siste halve kilometeren mot toppen gikk greit unna i pen stigning og lettgått vegetasjon. Skog-Slettåsen er heller ikke begunstiget med vidt utsyn, så jeg fortsatte vestover og ned fra åsen mot Øyvannsveien. Jeg traff veien rett sør for Skogseterstulen, hvor det virket å være folk for jeg hørte en bikkje stå og gjø. Kanskje ikke så rart egentlig, elgjakta var jo godt i gang. Jeg ruslet sørover på veien, og passerte etter hvert det stedet jeg hadde forlot veien for Store-Munken i stad. Derfra var det bare å følge traséen jeg gikk tidligere i dag tilbake til bilen.
Turen var på 13,1 kilometer, og gikk unna på 2 timer og 45 minutter.
Benutzerkommentare