Alene på Galdhøpiggen i knallvær (11.10.2016)

Hvorfor vi var alene på Galdhøpiggen på en slik dag er en gåte!

Ok, det var en tirsdag, men det var jo høstferie på vestlandet! Med det kraftige høytrykket som har dominert den siste tiden, er det helt utrolig at ikke flere var på tur i fjellet.

Helga før var for min del blokkert, så alternativet var å ta ut en feriedag. Når yr.no spådde fullstendig skyfritt, var ikke valget vanskelig. Mandag kveld etter jobb var det bare å raske med seg det aller viktigste, dvs hunden og litt mat og klær for topptur! Vi reiste opp til hytta i Heidal og overnattet der.

Ble litt skeptisk da vi sto opp på tirsdags morgen, for det lå et tykt tåketeppe i hele dalen. Tåka så heller ikke ut til å lette da vi kjørte mot Spiterstulen. Det var tykk tåke og vått og delvis isete på veien over Lemonsjøen. Ikke før vi hadde passert Lom og kjørte oppover Sognefjellsveien kunne vi skimte sola gjennom deler av tåketeppet. Etter å ha kjørt et stykke opp stigningen oppover i Visdalen mot Spiterstulen kom vi oss heldigvis over tåketeppet, og hvilket syn som da dukket opp! Skyfri himmel og hvite massive fjell som skinte mot oss! Dette måtte jo bli bra!

Parkerte bilen på Spiterstulen, hvor jeg gikk inn i resepsjonen og betale 80 kroner for bomveien og parkering. Det var en haug med unger på leirskole der, og det fikk meg til å tenke på at det faktisk var ganske nøyaktig 37 år siden jeg selv var her sist, på leirskole akkurat som disse ungene.

Endelig gikk vi over brua og til høyre, og startet på den rimelig bratte stigningen. Det var 7-8 minusgrader, så alt vannet som hadde rent i stien var frosset til issvuller. Det var derfor greit å ha noen pigger i fjellskoene. Etter hvert ble stien borte til fordel for noe grov steinur. Så ble det snø og ganske lettgått, men stedvis veldig bratt. Først når vi er oppe på Svellnose kommer selve piggen til syne. Derfra går det litt ned og opp på Keilhaus Topp, og så ned igjen og til slutt opp det siste lille stykke opp til toppen!

Vi hadde gått ganske hardt og var oppe på 2t.30min. Bortsett fra et par jenter helt i starten hadde vi ikke passert eller møtt noen, og på toppen var det altså ikke en sjel. Helt utrolig på en dag som denne! Kimi og jeg delte de obligatoriske Herbalife produktene, og koste oss lenge helt alene der oppe på TOPPEN AV NORGE! En storslagen utsikt i alle retninger og ikke en sky i sikte.

Først etter ca en time dukket det opp et par fra Bergen med en liten hund. De hadde gått fra Juvass.