Artig klyving på Løvøya - og møte med en landslagstrener (29.10.2016)

Kjørte ut til Løvøya i Horten, og parkerte ved campingplassen der, som var stengt nå. Fulgte veien videre og hadde planer om å finne kjerreveien til Løvøytoppen, da jeg støtte på en hytteeier som låste igjen bommen etter seg. Han ga meg tips om en bedre rute, og sa han kjente området godt, siden han hadde (grå/hvit) hytte på andre siden av øya (nord) i en bukt. Der skulle jeg finne en stige de hadde satt opp, og gå ned denne, forbi en rusten pæle i jern, og så opp en blåmerka sti med litt tau. Jeg takket og fulgte rådene hans, men stusset litt på møtet; det var liksom noe kjent med ansiktet, et eller annet fotball-fjes. I ettertid skjønner jeg at det var Nils Johan Semb, som har hytte i bukta.

Røverhula - verdt et besøk
Like før Jesusbukta var det skiltet opp til Røverhula, som jeg derfor besøkte først. Det var et svært krevende klyvepunkt på veien opp, og det er ikke ofte jeg benytter meg av tau som er lagt ut, men det gjorde jeg her! Soleklart gult punkt. Videre ble det svært smalt, og jeg måtte ta av den lille sekken og gå sidelengs inn i hula, som ble litt større inni berget. Kult!
Forsiktig ned og tilbake til stien, og så var jeg i Jesusbukta, som har sitt navn etter vekkelsesmøter som ble holdt der tidligere.

Røverstien - ikke for de med høydeskrekk
Deretter kom jeg ganske snart til et skilt: Røverstien. Den måtte prøves, og det var virkelig verdt turen. Jeg lar bildene tale. Etter 150 meter endte den i ingenting, så da snudde jeg og gikk tilbake.

Fant nå et tråkk i retning toppen, og etter noen luftige utsiktspunkt endte den på en liten avrundet og utsatt kolle med fin utsikt! Gikk så i krattet kort opp til høyeste punkt på Løvøya, som ikke ga særlig utsikt. Ruslet tilbake til den blåmerka stien, og fulgte denne sørover og nedover. Burde så gått asfaltveien tilbake, men rota meg inn på en traktorvei mot vest som gikk oppover. Snart skjønte jeg at det bar opp til høyeste punktet, og fikk en heftig krattkrig ned til veien igjen.

Løvøya bør virkelig besøkes av flere peakbookere med sans for spenstig klyving og luftig terreng! Ante ikke at så kule stier (som Røverstien og opp til Røverhula) fantes i Vestfold, jeg.