Frieri på Kyrkja, og komplettert 2K samling 27. juli 2010 (27.07.2010)  

2K samlingen fullført på Kyrkja – med noko attåt

Prosjektet

Etter ca tre og et halvt år, rundt hundre turer og 374 topper, stod jeg igjen med den siste toppen over 2000 meter. Ikke bare skulle toppen bestiges den 27. juli, men også en annen viktig ting måtte finne sted på toppen. Etter å ha nevnt tidligere at jeg ville bestige Kyrkja som min siste topp, sa Ole Jacob ved Leirvassbu at han ville bestige den samtidig, siden han ikke hadde vært der tidligere.

© Alexander Skogvoll

Noen av grunnene til at jeg valgte Kyrkja som siste topp var blant annet:
- Den har en fin beliggenhet, ca midt i Jotunheimen, hvor den ligger i sentrum for fire daler.
- Det er kort anmarsj og mulig å nyte en Cognac på toppen uten å bekymre seg for tilbaketuren.
- Den triveligste turisthytten i Jotunheimen er ”tilknyttet” toppen.

Forberedelser til den siste toppen:

Jeg pakket ryggsekken med Cognac, spekemat og kaffe, uviten om at Ole Jacob hadde noe av den samme pakningen selv. Det viste seg derfor når vi kom på toppen var det nok av mat og flytende varer. Sola stod midt på himmelen med få skyer, noe som gjorde at flere tok turen til toppen.
På toppen tok vi frem mat og drikke, og det var en ambivalent følelse å stå på toppen. Endelig var jeg ferdig med samlingen som hadde kostet mye tid og energi, men samtidig litt vemodig å ha fullført prosjektet. Etter ca tre og et halvt år var samlingen fullført etter å ha startet 7. mars i 2007.

Overraskelsen:

Hvordan den siste turen skulle bli hadde jeg planlagt lenge. Det skulle ikke være så langt å gå, samtidig ville jeg ikke at turen skulle være så vanskelig at det ikke skulle være mulig å nyte en Cognac på toppen.
Med nervene i høyspenn begynte jeg å tenke en tanke som jeg hadde tenkt flere ganger før, kanskje jeg skulle fri til Sunniva på den siste toppen? Under fine forhold ville det være perfekt, og jeg kunne ikke fått finere forhold enn denne dagen. Været var perfekt, og jeg hadde noen ukjente tilskuere og Ole Jacob fra Leirvassbu som vitne. Det hele startet med at jeg begynte å åpne en Cognac flaske som jeg kjøpte for en god pengesum for et par år siden, som jeg hadde satt en sperrefrist som bare kunne åpnes ved; fullført 2K samling, barnefødsel eller frieri. Jeg åpnet korken på flasken og gikk ned på kne, og mumlet først at det var to ting som kunne gjøre at jeg åpnet flasken i dag, det ene var å fullføre 2K samlingen, det andre kan dere kanskje tenke selv. Spørsmålet til Sunniva var ”vil du gifte deg med meg”? Jeg fikk momentant et stort smil hos Sunniva og et tydelig ja.

© Alexander Skogvoll

Ole Jacob og de resterende på Kyrkja klappet i kor og gratulerte oss begge. Cognac og spekemat ble fordelt på de besøkende på toppen, og tusen tanker gikk gjennom hodet mitt.
Etter toppbesøket gikk vi forsiktig ned fra Kyrkja etter noen små enheter alkohol i blodet som kunne svekke vurderingsevnen litt. Et kaldt bad i vannet nedenfor Kyrkja ga en frisk avslutning på turen. Middagen på Leirvassbu smakte perfekt, og tanker rundt alle de forskjellige turene gikk gjennom hodet mitt, samt forlovelsen som hadde foregått i dag uten at noen i familien enda hadde fått visst om det grunnet dårlig mobildekning. Denne kvelden var vår, og den avsluttet vi med en rotur i båt med en oter hengende etter, og en liten øl i baren rett før stengetid.

Tanker i etterkant av 2K prosjektet:

Etter å ha holdt på i tre og et halvt år, med rundt 150 turer og bomturer, er det vanskelig å beskrive samlingen i korthet. Det har blitt en haug med spennende turer som har vært lærerike, tunge, lette og mye mye mer. Jeg har vært på topper over 2K på alle årstider, og hver enkelt måned har sine fordeler og ulemper. Det mest behagelige været synes jeg finnes i april/mai, men det mest fantastiske lyset opplevde jeg i desember/januar/februar, med mange minus, klar luft og blå timer.
Jeg har i løpet av tiden slitt ut tre par fjellbukser, to par med sko, samt måttet reparert ryggsekken tre ganger. Hvor mange kilometer bilen har rullet ifm prosjektet vil jeg ikke tenke over, men rundt jorden er ikke å overdrive vil jeg tro. Det er kanskje ikke det mest miljøvennlige prosjektet jeg har drevet med, men kanskje et av de mest spennende.
Til tider har det ikke alltid kommet godmeldinger hjemmefra, og det har til tider vært veldig upopulært å stikke bort til fjells helg etter helg. Det krever derfor noen som er tålmodig på hjemmefronten.
Motivasjonen har til tider vært noe variert, kanskje mest det siste året. Etter flere lange turer alene, med sekk på ryggen, har jeg ved flere anledninger lurt på hva meningen med dette har vært. Spørsmålet dukket stort sett opp i de tunge bakkene, og sjelden på toppene. Spørsmålet kom som oftest opp på aleneturer, hvor jeg har hatt mulighet til å være i eget selskap i flere timer og reflektere over de ”viktige” ting i livet. Det finnes kanskje flere enn meg som har tenkt på filmen med Monthy Python og tittelen ”meaning of life” på tur? Det høres kanskje ut som en velbrukt klisje og si det som jeg sa nå, men å ligge alene og se på stjernehimmelen i tjue minus og fundere på de store ting har nesten gitt magiske øyeblikk. Å se på stjernene i en kald og mørk vinternatt med snødekte topper, blinkende krystaller i snøen og knakende snø under skiene har gitt meg noen av de vakreste naturopplevelsene jeg kan huske. Mange av opplevelsene kunne jeg ikke fått i selskap med andre, men som jeg gjerne ville delt med de nærmeste.

Til den som finner på noe lignende, lykke til med prosjektet, det er mange spennende og gode naturopplevelser foran deg