Klyving og krongling Løvøya rundt (06.01.2012)

Fint barmarksføre gjorde at jeg ville bruke dagen på å utforske Løvøya. Jeg startet med stripa langs sjøen til Løvøysund, derfra nordover langs merket sti. Utfordringene startet etter få meter, det var høyt vann og stien sto under vann, litt høyere enn jeg hadde fottøy til. Svaberget ovenfor er normalt greit å ta seg frem på, men dette var glasert i kulden. Det ble en mellomøsning der jeg delvis fant bare flekker på berget og delvis tråkket på steiner i sjøen.

Neste stopp var Røverstien. Hele røverstien er luftig, men enkel å gå normalt. Ca 50 meter bortetter er det et utsatt punkt, og her var det glasert. Her skal man ikke falle! Jeg klarte å lirke meg forbi nogenlunde trygt og gikk røverstien helt til enden der man kommer til et grantre på fjellhylla. Stakk hodet frem bakom her og fant ut at det bør være mulig å klyve opp bakom grantreet, mange gode tak videre her, men å gå opp her uten sikring er nok for viderekommere innen klatring.

Turmål nummer 2 var Røverhula. Alle i Horten har hørt om stedet, men den er ikke så lett å komme til. Det er bratt og skummelt å klatre opp hit, og jeg ville nok ikke gått opp her om det ikke var for at det henger et fast tau ned her. Røverhula ligger rett opp for Jesusbukta, først opp gjennom bratt skog og grusbakker, så er det noen meter klatring før man er ved huleinngangen. Inngangen er så smal at man må gå sidelengs. I følge et gammelt sagn bodde det 12 røvere her inne, men de må ha vært små.

Videre gikk turen ned fra hula og tett innunder stupet for å finne en rute opp mot toppen av Løvøya. Jeg forsøkte meg først opp i skaret rett øst for det høyeste punktet på øya. Her kom jeg nesten opp, men hadde ikke mot til det siste opptaket. Hadde jeg vært frisk og det hadde vært fritt for is, ville jeg nok fiksa den. Det ble endel meter ned igjen og videre bortetter. Her kom jeg greit opp på vestsiden av toppe, kun et par steinblokker som dannet et par store trappetrinn måtte klyves. Jeg tok turen oppom Løvøytoppen, en svingom bortom Løvehodet og deretter ned kløfta på sydsiden. Rett før hjemturen svingte jeg oppom knausen bakom huset.

Dette er ikke noen lang tur, men slitsomt nok for en sjukling. Det er store fordeler ved å gå slike krongleturer her i vinterhalvåret. Flåtten ligger i dvale og det er bedre utsikt når det ikke er løv på trærne. Dessuten gjør det ikke noe å rusle over hytte-eiendommer, hyttefolket er stort sett fraværende i januar.