Andre tur til Jørns "K2" (18.05.2012)

Kart

---

Turdeltakere:
Sondre
Bjørn-Even
Øyvind M.
Jørn
Geir Arne

---

© Sondre Kvambekk

Skarvflyløyfttinder og ruta vår opp til SØ1

© Sondre Kvambekk

Start fra Heimdalsmunnen mot Leirungsdalen.

Kjapp tur hjemom på perm, og den beste måten å vedlikeholde kontakten med gamle turkamerater er naturligvis å gjennomføre en ny fellestur. Bjørn-Even hadde funnet gløden igjen ved å ha investert i nye fjellski, etter en testtur på Høgeloft kunne han konstatere at det ikke lenger ville bli et like stort hat å kjøre ned igjen fra toppene. Jørn som er i sluttfasen på 2K-prosjektet trengte hjelp opp på Skarvflyløyfttinden SØ1 så dette ble målet for fredagen. Øyvind (Mayhassen) og Geir Arne (Garm) hang seg også på. I tillegg hadde jeg og Bjørn-Even tenkt å raske med oss Tjønnholstinden og Høgdebrotet samt Smørstabbtinder på lørdagen...

Stod tidlig opp fredags morgen. Bjørn-Even hentet meg med bilen sin, dette er vel første gangen det er han som henter meg for en fjelltur :-) Vi turet så mot Heimen, men ved IKEA kom jeg på at lommeboka lå igjen hjemme. Øyvind (Mayhassen) som kjenner meg altfor godt hadde allerede tatt med i beregningen at vi ble forsinket så det kom ikke som noen bombe ifølge ham. Møtte Jørn og Øyvind på Beitostølen der vi ventet på at Spar skulle åpne (kl. 9) slik at de kunne kjøpe seg mat. Kjørte så videre til Heimdalsmunnen der vi møtte Geir Arne, begynte å gå kl. 10 inn mot Leirungsdalen. Været så lovende ut, men noen skyer lurte likevel rundt toppene. Turen innover dalen gikk ganske så radig, og mens jeg og Øyvind pratet om kommende storturer stakk Bjørn-Even i forvegen, blir like overrasket over formen hans hver gang vi drar på tur.

© Sondre Kvambekk

Teknisk pause. Heimdalshøe i bakgrunnen.

© Sondre Kvambekk

Innover Leirungsdalen med Vestre Kalvehøgde og Leirungskampen ruvende bak.

Leirungsdalen hadde ikke blitt noe kortere siden sist jeg gikk her, men det var heldigvis mye snø og raskt føre. Plutselig fikk vi øye på en skikkelse som sprang bortover slettene, vi lurte på om det kunne være en rev, jerv eller røyskatt. Øyvind og Geir Arne gikk bort for å sjekke og det viste seg å være en vaskeekte rev, moro! Så begynte bakkene opp mot Skarvflyløyftbreen og innsteget til disse alpine og bortgjemte sekundærtoppene. Da Bjørn-Even skulle ta seg noe å drikke så han at isøksa hadde sklidd av sekken, jeg tok frivillig på meg jobben å springe tilbake for å se etter den og heldigvis gikk jeg ikke langt før jeg fant den. Godt å komme opp på breen og vite at kun det morsomme gjenstår. Geir Arne sprang oppom SØ2 og SØ3, der hadde vi andre vært før så vi sparte oss for det. Tok en god rast og begynte etter hvert å gjøre oss klare for oppstigningen. Planen var at vi skulle rappelere ned i skaret mot selve Skarvflyløyfttinden fra SØ1, gå på stegjern opp dit og returnere til bilen via Tjønnholstinden og Høgdebrotet. Derfor måtte vi drasse med oss alt utstyret samt ski og staver oppover.

© Sondre Kvambekk

Geir Arne og Bjørn-Even i de bratte flankene mot Skarvflyløyfttinden SØ1. Ikke gli her!

Øyvind ville gå flankene opp til skaret mellom SØ1 og hovedtoppen og klatre SØ1 derfra. Opp dit forserte vi flere særs bratte snøflanker opp mot 50-55 grader på det bratteste, ikke mist fotfestet her! For å komme opp i skaret måtte vi klatre et lite klippeparti, det var det ikke stemning for så vi prøvde å runde toppen i flanker lenger til høyre. Der vi gikk kom vi omsider til et klippeparti der det føltes fornuftig å sikre for å komme opp til ryggen. Jeg ledet an og sikret opp de andre, bortsett fra Øyvind som tuslet opp usikret. Heldigvis viste det seg at vi var så og si på toppen, noen meter til så var vi der, jippi!

© Sondre Kvambekk

Geir Arne på toppen med Herr Laban ved varden.

© Sondre Kvambekk

Øyvind i 15 meter rappell ned fra Skarvflyløyfttinden SØ1.

Men rappellfeste ned i skaret var det verre med, vi kunne bruke en nabb i skråningen til venstre, men det var ikke barebare å komme seg bort dit. Da vi også ble påminnet om at Valdresflya nattestengte kl. 20.00 og det lå tett tåke over 2000 moh var valget om å returnere samme vei enkelt. Teit å ha drasset med seg fullt skiutstyr, men moro å tenke på at vi muligens er de første som har tatt med ski på denne toppen! Ned igjen rappellerte vi forbi et bratt svaparti lenger ned langs ryggen og fulgte en annen snøflanke nedenfor denne og bort til sporene vi fulgte opp. Vi var temmelig effektive og kom oss kjapt ned på breen. Nå hadde vi 2t 30min til Flya stengte. Det var ordentlig whiteout, men føret var fint til å kjøre ned breen (der akte noen av oss bare på rumpa i full fart) og ned i Leirungsdalen. Selv Bjørn-Even innrømmet at dette var en av de artigere nedkjøringene han har hatt i Jotunheimen. Staket oss effektivt nedover dalen helt til vi fant ut at vi kunne ta oss god tid og gå i lag siste stykket mot bilen. Jeg angret på at jeg på det tidspunktet snørte på meg halvfellene, resten av gruppa seilet lett ifra meg tross råtten snø! Nådde bilen kl. 19 etter å ha vært 9 timer på tur. Bjørn-Even og jeg tok været i betraktning og valgte å dra hjem fremfor å ture på Smørstabbreen neste dag. Tok farvel med Geir Arne før resten av oss kjørte til Fagernes og nøt en bedre middag på skysstasjonskroa.

Takk for turen!