Vestlandsdronninga og Storbreen (21.05.2012)  6

Geschrieben von mortenh (Morten Helgesen) GSM

Tourcharakter Skitour
Tourlänge 10h 49min
Entfernung 29,7km
Höhenmeter 2.050m
GPS
Besteigungen Lodalskåpa (2.082m) 21.05.2012 13:00
Brenibba (2.018m) 21.05.2012 15:00

Drømmedag i vest

Snønipa og Lodalskåpa var mine store turmål denne våren. Etter en vellykket tur til førstnevnte i slutten av april med Ole-Petter, ble til at vi forsøkte oss i lag igjen.
Ole-Petter manglet både Lodalskåpa og Brenibba og var mer enn klar. Det samme virket værmeldingene å være.
Det eneste som ikke var klart var skrotten min, en seig forkjølelse hadde satt seg etter den fuktige 17. mai feiringen. Kav tett i bihulene og hodet og vondt i halsen satte jeg meg i bilen søndag ettermiddag. Julia bare ristet på hodet. Jeg krysset fingrene for at ting skulle se bedre ut dagen etterpå, og noen ganger er lysta større enn vett og forstand.

Nydelige vestlandet

Ankom Loenvatnet med bankende hodepine i kveldinga. Ole-Petter hadde allerede rigget seg til på flott rasteplass like ved vannet. Tyllet nedpå litt mat som ikke smakte og et par paracet, sa god natt og fikk Ole-Petter med på en mindre tidlig start. Følte et sterkt behov for en god natts søvn.
Men bare det å komme til vestlandet med de mektige fjellene rundt Loenvatnet i vindstille, klart vær var fantastisk.

Rasteplass ved Loenvatnet.
Rasteplass ved Loenvatnet.

Varmt og surrealistisk

Etter en god natt i bilen følte jeg meg mye bedre. Stresset ikke med frokost, og rundt halv ni kunne vi legge i vei fra Bødalen, litt nedenfor sommerparkeringen.
Jeg tok på fjellstøvler og bar skiene i starten, men fant fort ut at det var skiføre, så jeg byttet relativt raskt til skisko. Ole-Petter hadde valgt riktig fra start, og snart tuslet vi på en skjør skare innover.
Dagen var ikke gammel, men sola steikte allerede merkbart. Det hadde kommet mye snø dagene før og med omslaget til varmen var det klart for et rasshow som skulle vare hele dagen. Der sola fikk tak gikk rasene like ofte som fly tar av fra Gardermoen. Stort sett ikke de store greiene, men konstant.
Selv gikk vi på ski 21. mai gjennom bjørkeskogen. Noe som føltes litt surrealistisk. Men rasutsatte følte vi oss heldigvis ikke. Fjellsiden over oss var sørvendt og stort sett rensket for snø.
Vi fulgte et skispor fra dagen før på nordsiden av elva. Over et sted med åpent vann var det av med skia og litt styr for å komme tørsskodd videre, og snart ble den glisne bjørkeskogen langt tettere, med krokete kvist og bøyde stammer og annet som ski, isøks, hode, armer, staver og sånt fint kunne hekte seg borti.
Det gikk på et vis skrått opp den bratte lia, men det var ingen fornøyelse.

Gjennom bjørkeskogen på ski 21. mai!
Gjennom bjørkeskogen på ski 21. mai!

Nesten råtten snø

Over tregrensa merket jeg i bringa at jeg ikke kunne gå så fort, og måtte snart ta meg ei pause. Ole-Petter syntes det trakk vel mye og gikk i forveien.
Videre oppover mot Kåpevatnet var det steike varmt og dypbløt snø, heldigvis ikke helt råtten. Men i rolig tempo gikk det greit oppover lell. Vi fulgte vanlig trasé, opp ryggen før Kåpevatnet og så ut i Brattbakken.

Klabbebakken

Fornøyd Ole-Petter er ferdig med klabbebakken, og målet troner rett bak der.
Fornøyd Ole-Petter er ferdig med klabbebakken, og målet troner rett bak der.

Med dyvåte feller hadde vi ikke sjans når vi angrep den halvtørre løssnøen i Brattbakken. Ole-Petter skrøt av silikonbehandlingen på fellene sine på forhånd, men det blei stilt i bakken. Vet ikke hvem som det klabbet mest for, men det klabbet noe helt forferdelig. Når man løfter skia og får med seg 10 cm bred og 20 cm tjukt snøelement på 10 kg, da er livet som skiløper herlig. Vi kjempet en ganske god stund, men ga opp til slutt.
Jeg hadde tørre kortfeller i sekken jeg ville prøve og Ole-Petter dro fram lillavoksen.
Det gjorde susen!

Til Lodalskåpa

Nå gikk alt så meget bedre. Opp til varden, inn breen og opp brattbakken rett før Ståleskardet. På en høyde rett før Veslekåpa fikk vi en fantastisk utsikt mot denne og Lodalskåpa, men akkurat idet vi fiske frem kameraet la det seg en gjenstridig tåkesky over Veslekåpa (som ble liggende stort sett resten av dagen). Vi passerte derfor denne i tåke og tittet litt bekymret på selve Storkåpa hvor tåkeskyene også begynte å bli nærgående. Æsj! To turer før på Kåpa uten gnistrende vær. Skulle det ikke klaffe i dag heller da?
Vi parkert skiene innunder bratthenget mot toppen og fulgte ferdigtråkket spor. I dag var det perfekte forhold. Stegjern var helt undøvendig, og det var fine trinn i snøen.
På toppen kom vi såvidt over tåka, i alle fall bedre enn ingen utsikt.

Ole-Petter på toppen!
Ole-Petter på toppen!

Lei av å skrive

Når man blir lei av å skrive, går det som regel unna, og det gjorde turen videre. Kjapt ned til skiene. Jeg tok en pause mens Ole-Petter gikk i forveien for å få med seg Veslekåpa. Videre sklei vi raskt ned til breflata. Videre mot Brenibba tok vi det veldig med ro og tuslet rolig opp til toppen. Brenibba er kanskje ikke så mye å se til, men utsikten herfra er flott med den kvasse ryggen mot sørøst. Litt disig i dag, men fint lell. Dessverre altfor mye dråper på linsa her oppe så alle bildene ble delvis ødelagt, enda jeg omsider fikk overtalt Ole-Petter til å ta på den røde jakka.
Nedkjøringen gikk veldig fint. Først slakt ut breen til Brattbakken, og så litt klønete ned her og videre i åndeløs spenning gjennom råtesnøen. Bærer det eller brister det? Begge deler blei vel fasiten. Gikk stort sett greit, men hendte jeg gravde meg ned i noen dype groper.
Det jeg grudde mest for, turen ned skogen, gikk overraskende greit, for her var det faktisk hold i snøen. Siste stubben var jeg så lei at jeg tråkket frimodig frem med skiene uansett underlag: Snø, sørpe, slush, stein, gress, myr, bekk, elv, innsjø. Tørre føtter? Nei! Men hva gjør vel det når bilen er like ved.
De siste meterne ned til bilen gikk et digert ras ned en fjellside. Var de nr. 100, 200 eller 500 i dag? Sjelden sett så mange ras på en dag.

Bilde er ødelagt av dråper, men er fint lell på toppen av Brenibba med utsikt sørøstover.
Bilde er ødelagt av dråper, men er fint lell på toppen av Brenibba med utsikt sørøstover.

Turpunktum i Stryn

Vi avsluttet turen på Pizzarestaurant i Lom med hver vår 0,8L cola. Flott avrunding av en kjempetur.

Flere bilder

GPS

PS! Høydedataene rett fra GPS'n er helt ville. Total høydeforskjell var ca. 2050. Høydeprofilen ser litt snål ut fordi et lite parti av turen slo GPS'n seg av. Dette partiet er lappet på på PC'n hjemme etterpå, men da uten høydedata.

Startzeitpunkt 21.05.2012 08:25
(UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt 21.05.2012 19:15
(UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit 10h 49min
Zeit in Bewegung 7h 22min
Pausenzeit 3h 27min
Gesamtschnitt 2,7km/h
Bewegungsschnitt 4,0km/h
Entfernung 29,7km
Höhenmeter 4.028m

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.

Anzeige