Store og Austre Memurutinder (15.06.2012)

SPENNENDE TUR TIL STORE OG MINDRE MEMURUTINDER

Denne turen hadde vært planlagt en god stund. Jeg var på Store Memurutinden Vesttoppen 5. oktober 2007 i nydelig høstvær, og trodde den gangen - som mange andre - at dette var hovedtoppen.

Slik er det som kjent ikke, og nå var tiden kommet for et besøk på østtoppen!
Etter frokost og kaffe på rommet, startet Jans (Jan Storkjørren) og jeg fra Spiterstulen litt etter kl 06. Tunge sekker med isøks, stegjern, sele og tau og ikke minst truger. Vi var forberedt på en lang tur, og hadde med tørrpose-middag og lett gassbrenner.

Været var grått og nesten vindstille. Det var antydning til frost på stien og snøflatene innover Visdalen. Vi gikk vanlig trasé inn til Hellstuguåi, fulgte denne oppover til ca. 1500 moh og tok så av mot Veoskardet. Så sporene etter Atomsilda (Jørn Håvard Ask) og Fjordingen som hadde gått samme ruten noen dager i forveien. Det lå fortsatt en god del snø i skråningen opp mot Veoskardet. Snøen bar ganske bra for fjellstøvler, og vi opplevde det som lettere enn vanlig å gå opp på snøen i forhold til steinuren. Oppe i Veoskardet etter ca. 4 timer inkludert en pause.
Vi var først innom "på veien toppen" Nord for Store Memurutinden Vesttoppen (GPS 472213 6827046) før vi fortsatte til dagens første "nye" topp - riktignok bare en kandidattopp med PF 9 m - men markert med en blå pinn på kartet:

VEST FOR STORE MEMURUTIND VESTTOPPEN
Det var nå endel tåke i området og toppen fortonet seg både langt vekke og stor og bratt på avstand! Tåken gir jamen vrengebilder av forholdene i fjellet! Flatt topp-parti med to små steinvarder hvorav den østligste er den klart høyeste på GPS 471612 6826187. N/S koordinaten på PB var 30 m feil (ut i løse luften mot Austre Memurubrean), dette er korrigert.

Så bar det opp til dagens første ordentlige topp -

STORE MEMURUTIND VESTTOPPEN
Stor og flott varde, men været idag var grått og utsikten skuffende i forhold til sist jeg var der i nydelig høstvær i oktober 2007. Utrolig hvor mye været har å si, både for turopplevelsen og for kvalitetene på bildene! GPS 472274 6826077.

Nå kom det vi virkelig hadde gledet oss til - turen bortover eggen til Østtoppen. I luftlinje er det bare knappe 200 m bort til

STORE MEMURUTINDEN MIDTTOPPEN
Vi kom til en stor steinblokk på eggen som vi passerte på sørsiden på sva som var tørre og snøfrie. Deretter kom vi til en liten hammer oppe på eggen som vi måtte slippe oss forsiktig ned fra (ca. 2 m) som beskrevet av Tore Jyssum i den utmerkete beskrivelsen av ryggtraversen på Store Memurutinden Østtoppen på Peakbook. Etter ca. 30 min var vi på Midttoppen med den lille varden som ligger meget eksponert til ute på eggen. GPS 472444 6825987.

STORE MEMURUTINDEN (ØSTTOPPEN)
Fra Midttoppen er det ca 400 m i luftlinje bort til Østtoppen, men det viste seg at vi kom til å bruke en god del tid på denne distansen. Vi kunne ha rappellert ned østryggen på Midtre, men valgte isteden å gå litt nedover i sørflanken til vi kom til et parti merket med en steinvarde hvor det så ut til at vi kunne komme oss videre østover. På vei ned gikk vi gjennom en liten "steintunnel" før vi kom ut i et lite skar som førte østover. Her var det ganske bratt og ikke helt lett å finne en god passasje. Vi måtte slippe oss forsiktig ned ca. 2 m uten sekker. Under denne manøvren mistet vi en av sekkene som trillet ca. 100 m nedover snø og ur før den heldigvis stoppet! Jan var nede og hentet den igjen, og heldigvis var ingenting i sekken skadet.

Resten av turen østover eggen gikk greit. Gode fingertak hele veien opp mot blokken og tørt fjell gjorde det helt kurant å passere svaene under den store steinblokken. Deretter fulgte vi stort sett eggen med morsom, men ikke spesielt vanskelig klyveklatring bort til det begynte å flate ut mot selve Østtoppen. Fremme der litt etter kl 14 etter å ha brukt i underkant av to timer fra Vestoppen. Vi hadde ikke hatt behov for sikringsutstyret vi hadde med oss. Været var nå begynt å klarne litt opp, og det ble periodevis endel utsikt fra toppen. Bredt toppområde med steinvarde litt innpå og en flat steinblokk ytterst mot nord som markering av topp-punktet på GPS 472813 6826096.

Været var begynt å klarne litt opp med utsikt mot Veobrean og Austre Memurubrean med Surtningssue lengst mot øst. Vi ga oss god tid på toppen før vi fortsatte nedover sørøstflanken til Memuruskardet. Mye løs stein og endel snø som ikke var bærekraftig på vei ned mot skaret. Nede i skaret hadde vi en lang og god pause. Vi laget oss posemiddag, slapppet av og tok det med ro. Jan var ikke helt i form denne dagen, og vi bestemte derfor at han skulle bli igjen i skaret mens jeg skulle forsøke meg på Austre Memurutinden uten sekk.

AUSTRE MEMURUTINDEN
Toppen lå ikke langt unna, 600 m i luftlinje og 170 hm. Regnet med at dette skulle gå raskt og greitt... Det gjorde det også første del av turen oppover, men da jeg kom til hammeren som "sperrer" veien videre oppover foretok jeg nok et feil valg. Ruten er beskrevet rett opp ryggen. Jeg så den aktuelle rennen, men fant ingen markering av at dette var anbefalt rute opp. Derimot gikk det av en sti/rås litt nedover og mot venstre der det tydeligvis hadde gått folk før. Jeg valgte å følge dette "tråkket", men det skulle vise seg å føre ut i ganske så bratt og eksponert terreng på nordsiden av eggen. Heldigvis lå det snøfonner helt opp mot det bratte fjellet over og det var rimelig gode fester for fingrene slik at jeg fortsatte klatreklyvingen østover selv om jeg var meget usikker på om ruten ville føre meg opp til toppen. Det var hele tiden mulig, men ikke særlig fristende å snu å gå tilbake samme vei. Endelig bød det seg en mulighet til å komme seg opp på eggen, og etter 3-4 m klyving var jeg heldigvis oppe! Nå var det helt ukomplisert bort til toppvarden på GPS 473853 6825892. Gråvær og begrenset utsikt, men det lå mye snø i skråningen ned mot Memurutinden Ø2 og Steinhaugen slik at det hadde blitt tungt å få med seg disse toppene også. Tilbake samme vei langs ryggen, men det kom tåke og nedsatt sikt, og fjellet begynte å bli vått. Jeg valgte derfor å ta meg ned på sørsiden av eggen i stedvis løs ur, men det gikk helt greit.

Tilbake i Memuruskardet etter ca. 1.5 time, mesteparten av tiden på oppoverturen! Der tok vi på breutstyr og truger, og krysset Veobrean vest for Veobreatinden og tilbake til Veoskardet der vi kom frem litt etter kl 19. Ur øverst i skaret, mer snø lenger nede. Jeg brukte trugene endel, men de skle i det bratte terrenget, og var ikke særlig hensiktsmessige. På slutten utløste jeg et overflateskred av sørpesnø som førte meg passe raskt ned det siste stykket! Jan gikk med støvler og gamasjer, tildels med gjennomslag, men at i alt var nok dette en bedre løsning. Jeg gled på en stein på vei nedover, ramlet og slo meg ganske kraftig i høyre side av brystet, men heldigvis ingen alvorlig skade. Jan fikk en vridning av et kne i samme område.

Slik ble det for oss begge en saktegående retrett til Spiterstulen der vi var fremme ca. kl 23 etter en spennende tur som ble adskillig lengre enn beregnet (13 timer i bevegelse, 4 timer i ro). Men hva gjør vel det når det er lyst hele dagen, hovedmålene ble nådd og alt gikk bra! Takk til Jan for hyggelig turfølge på nok en spennende kjempetur!