Treningstur på Stølsnøse, Galden og Vesle Galden (22.06.2012)

Kom opp på hytten i går kveld alene og måtte bruke denne dagen på en treningstur på noen topper jeg ikke hadde besteget i området før.

Under frokosten så jeg over kartet. Det er jo plenti av muligheter, men det ble Stølsnøse, Galden og Vesle Galden som ble målene. Jeg tok det med ro denne morgenen. Noe jeg liker å gjøre. Satte meg ikke i Bilen før litt over halv to på formiddagen. Været var greit. Det var mildt og overskyet, men solen skinte litt innimellom.

Jeg parkerte bilen like ved Updalsstølen ca klokken 13.45. Oppover mot Stølsnøse går det ganske bratt herfra. Man kjenner det fort i legger og lår når man holder slikt tempo som meg oppover her. Kom fort oppover og måtte ta på meg jakken litt lenger oppe da det her blåste en del. Kom omsider opp på toppen. Det blåste godt og været var overskyet, men det var høyt skydekket og en nydelig utsikt over Hurrungane, Stølsnostind, Falketind og Uranostind kunne nytes. Fantastisk. Jeg tok en slurk vann og skulle ta noen bilder, men da jeg hadde tatt det første bildet kom skriften jeg ikke ville se: Battery Exhausted. F... og. Typisk. Også på begynnelsen av turen og. Det finnes få ting som er like irriterende som å bære på et speilreflekskamera med tomt batteri, men så måtte jeg minne meg på at dette ikke er den beste solskinnsdagen og at det bare er en treningstur, men bilder er nå noe jeg alltid tar og legger ut når jeg skriver om turene mine her.

Jeg satte så nedover og videre igjen. Snømengdene fra i vinter har ikke helt sluppet taket enda og det var flere steder store langsider med snø. De var hardpakket og dermed lett å gå på. Å kunne skli nedover dem sparer man vanvittig med tid på. Det går fort og så er det utrolig gøy. Må si jeg liker å gå tur på denne årstiden. Da jeg kom ned til vannet på 1173 moh som fremdeles lå dekket med litt is og snø kunne jeg skimte gamle skuterspor over. Da jeg kom litt lenger bort fikk jeg øye på løypepinner som fremdeles stod godt festet i snøen. Den eneste ulempen med turer på denne tiden av året er snøsmeltingen som visse steder skaper brede og hissige elver som må passeres.

Man skal ha øynene med seg på denne tiden. Jeg fikk øye på en snøflekk som jeg trodde var trygg, men da jeg så nærmere på den fikk jeg øye på en elv som gikk under den. Fant så noen steder der jeg kunne hoppe over. Videre mot Galden gikk det fint. Litt sikksakk på grunn av Snø og bratte vegger, men tok ikke lang tid før jeg stod på toppen. Da jeg kom på toppen, måtte jeg igjen nyte den praktfulle utsikten mot Hurrungane og 2000 metringene i Tyin som nå var enda bedre når jeg nå var kommet nærmere. Jeg måtte her ta opp kartet for å se hvor bred elven som skiller meg fra Vesle Galden er. Den så ikke veldig bred ut.

Jeg løp nå på en sti jeg hadde funnet. Jeg fikk lenger nede øye på en snøfonn som gikk bratt ned. Den var gedigen. Kunne fint gått skred der enda. Løp nå gjennom alt fra våt myr, steiner og kratt. Litt kjipt ble det nå om det viste seg at det ikke går an å krysse elven pga økte vannmengder fra smeltingen. Da måtte jeg gå helt rundt vannet på 1173 for så å ta meg opp samme vei til Stølsnøse. Men å prøve må man jo. Siden jeg gikk alene og elvene var strie valgte jeg å ikke ta noen sjanser på noe som helst tidspunkt. Å ta av meg på beina for å vade over var da ikke noe alternativ.

Jeg løp i et bra tempo og det tok ikke lang tid før jeg plutselig var ved elven. Den var ikke noe problem å hoppe over og med solid sats gikk det knirkefritt. Det var litt bratt videre oppover, men bakken opp til Vesle Galden er liten og jeg ville nå se hva beina var god for. Jeg løp omtrent opp hele bakken til toppen. Her tok jeg en liten matbit og en slurk med vann mens jeg pustet litt og nøt utsikten mot Uranostind. Jeg hadde god tid og ville nå lage meg litt utfordringer mot Stølsnøse igjen.

Jeg valgte en bratt klyverute ned fra Vesle Galden og fikk nå en bratt fjellside opp igjen mot Stølsnøse. Det var ikke lite bratt heller, men jeg konsentrerte meg. Jeg gikk også fort. Solen skinte nå svakt, men konstant gjennom skyene og det ble fort varmt i de lune fjellsidene, men det blåste kraftig ellers og jakken ble beholdt på. Da jeg stod på toppen av Stølsnøse igjen valgte jeg å løpe fort hele veien ned. Knærne kjenner dette, men det er en god følelse. Jeg brukte overraskende kort tid ned til bilen. Maks 10 min. Ankom bilen klokken 17.00. Utrolig digg og vellykket tur.

Endre Myrdal Olsen.