Denne septemberonsdagen, midt i oppholdet på Memurubu, med Valdres FHS, ble det arrangert fire ulike turer vi kunne velge mellom å være med på. Jeg valgte den lengste turen, nr. 4, til Surtningssue (2368 m.o.h.) nord for Memurubu. Jeg visste at formen ikke var helt på topp pga. forkjølelsen som jeg hadde hatt i tre dager, men jeg ønsket å prøve likevel. Det var tross alt veldig fristende å bli med på toppturbestigning av Norges syvende høyeste fjell. Over 30 elever og to lærere fulgte stien til Surtningssue via Raudhamran. Det var kommet nysnø i løpet av natten, så det lå et ferskt melisdryss av nysnø over ca. 1100-1200 meter. Det var litt sol, vind og kjølig (surt og nærmest vinterlig til tider). Ved Raudhamran, ca. 1800 meter, bestemte jeg meg for å snu og gå samme veien tilbake fordi jeg ikke orket å gå lenger og formen begynte å bli dårlig med mye hosting og saktegående fart. Det var blitt tett tåke og det snødde og var kjølig. Det var også en av årsakene til at jeg valgte å snu her. De andre gikk opp til Surtningssue hovedtoppen og sørtoppen, men de hadde tåke på toppen så de fikk dessverre ingen utsikt å nyte (men de kom seg i hvertfall til toppen - og det var sprekt gjort på en dag som denne).
Utsikt fra stien opp til Surtningssue nedover mot Gjende og Memurubu. Knutshøe, Bukkehåmåren, Kvassryggen og Høgdebrotet ses i bakgrunnen med et penselstrøk av fersk nysnø.
Benutzerkommentare