Holåtinder (11.04.2010)
Geschrieben von 500fjell (Sondre Kvambekk)
| Startpunkt | Sota Sæter (745m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Tourenskilauf |
| Tourlänge | 10h 39min |
| Entfernung | 32,5km |
| Höhenmeter | 2.100m |
| Karte |
|
| Besteigungen | Austre Holåtinden (2.043m) | 11.04.2010 |
|---|---|---|
| Midtre Holåtinden (2.047m) | 11.04.2010 | |
| Vestre Holåtinden (2.039m) | 11.04.2010 |
Holåtindane – revansjetur i Skjåkfjella
Holåtindane hadde jeg tidligere forsøkt meg på i påsken. Da måtte jeg snu ovenfor Tundradalsbotnen grunnet uvær inne ved Holåtindane, men nå var hevnens time inne. Etter en god natts snøvn ryddet vi ut hytta, kjørte over Strynefjellet og inn den elendige veien inn til Sota Sæter (de burde virkelig tette igjen alle hullene veien har). Været var overskyet, men vi stolte blindt på yr.no og håpet at det sulle bli bedre. Snøen holdt godt oppover bjørkeskogen, og tempoet var bra oppover de 700 høydemeterne til Sottjørnin. Her oppe skiftet været fra å være overskyet til å bli knallblå himmel. Det var et tydelig skyskille her mellom øst og vest. Heldigvis lå Vestre Holåtinden (2039) badet i sol langt der inne!
Vi så enkelte antydninger til sporene mine fra påsken, men stort sett var de blåst igjen. Innover mot Grøntjørni kom Holåtindane bare nærmere og nærmere, det var til å få vann i munnen av. Fellene mine var blitt fuktige opp fra Sota Sæter og begynte å kladde i den tørre snøen her oppe. Jeg prøvde i stedet å smøre på Blå extra i bakkene opp mot Holåbreen. Men den smurningen hjalp ikke det minste, i stedet ble det et helvetes bakglatt blodslit opp disse 400 høydemeterne preget at fiskebein og banning. Tiden rant som en foss... Det siste stykket opp til skaret sør for Ytre Gjelhøi bare lukket jeg øynene og håpet at jeg snart var fremme. Slitet var totalt lagt i glemmeboksen da vi fikk se hvor fantastisk det så ut i drømmeland her ved Holåbreen!! Holåtindane lå badet i sol, og bak der lå Jotunheimen. Dette synet var verdt turen i seg selv.
Bak oss så vi at skyfronten nærmet seg oss igjen. Helvete heller, nå som det var så fint! Vi dro ufortrødent videre bort til ryggen øst for Midtre Holåtinden (2047). Her la vi fra oss sekkene og rant bort til bakken opp mot Austre Holåtinden (2043).
Ryggen opp dit var delvis småisete, men vi kom oss opp. Skyene skjermet dessverre for sola akkurat da vi fikk tatt på toppvarden. Bildene blir så mye kjedeligere uten sol dessverre, men vi fikk bare tenke tilbake på hvor heldige vi har vært med været tidligere på turen. Øyvind hadde nesten gått tom for drikke og måtte begynne å stappe snø oppi flasken, i tillegg blandet han denne slushen med is-tepulver, en fin kombinasjon! I grunn var det nesten fint at den brennende sola forsvant slik at vi ikke nisvettet bort dyrebar væske.
Sprang tilbake til sekkene og drakk litt før vi la i vei opp på Midtre Holåtinden. For å spare på væsken byttet vi på å tråkke spor oppover. Etter Midtre gikk vi ned igjen til sekkene og skiene for så å runde rundt og ta Vestre. Ble litt overrasket over hvor bratt bakke det var på slutten til denne toppen, men det gikk i alle fall ikke noen skred. Jotunheimen lå fortsatt badet i sol, der har det nok vært en fantastisk flott dag! Turen blir ikke den samme uten den vakre kveldssolen med på kjøpet. Returen til Sota Sæter gikk mye raskere enn turen frem. Fellene hadde fått tørket seg utenpå sekken og fungerte fint opp bakkene til Sottjørnin. Deretter vinket vi farvel til hverandre og krysset fingrene for at vi overlevde bakken ned til Sota Sæter.
Jeg brukte en statisk plogeteknikk, mens Øyvind foretrakk Z-svinger. Heldigvis var ikke snøen spesielt råtten i bjørkeskogen så vi slapp unna med noen enkle fall på stompen. Denne bakken var Øyvind helt sikker på at han IKKE skulle lure dama til å kjøre ned på ski! :) Lomburgern måtte dessverre utebli siden vi ankom Esso`n litt over stengetid (kl. 22), så redningen ble den døgnåpne stasjonen på Otta (godt ikke Valdresflya var åpen i grunn). Hjemme var vi ikke før 4-5 tiden, så det var en trøtt Øyvind som skulle i avdelingsmøte senere på morgenen. Jeg kunne heldigvis ta meg studiedag og sove helt ut til kl. 14, hehehe! En ting har jeg lært, å smøre meg mer enn én gang før turen. Da jeg så meg i speilet neste dag lignet ansiktet mitt mer på en moden tomat...
Tusen takk for en fantastisk helg Øyvind!
Flere bilder
Benutzerkommentare