Det var helt overskya, men varmt da jeg våkna. Jeg fant ut at jeg skulle prøve meg på Bolmetrollhøtta, og kjørte i retning Rindal for å prøve å finne Hølstoen. Herfra skulle det visstnok være kjørt opp spor tidligere i vinter, opp til Helgetunsetra. Stort skilt leda til Hølstoen, og derfra gikk det som jeg trodde, rester av et oppkjørt spor oppover dalen. Var litt skeptisk på vei oppover, for det var nesten ufarbart utafor løypa, en gikk rett til bunns siden det ikke har vært frost inatt. Men jeg ville iallefall ha en tur opp til Helgetunsetra:) Da jeg kom til stedet hvor Rinda møter Litjrinda hadde jeg gitt opp å finne et sted å krysse disse tørrskodd, men jeg hadde likevel fryktelig lyst på topptur, så da var eneste mulighet å plukke av seg ski, sko og sokker og vasse over. Det gikk greit, det var ikke mye vann, og tærne fikk etterhvert følelsen tilbake:) Værre var det med skiføret på myra bort til foten av fjellet, nå var det jo ingen løype å følge. Jeg kom meg på et vis bort til bratta, og der ble heldigvis snøen fast igjen:) Så da var det bare å ta fatt på de siste 700 høydemeterene til toppen. Så masse ryper idag, til og med en som satt på toppen av varden da jeg kom opp:) Nydelig utsikt til de etterhvert så velkjente toppene i nærheten, og jeg så også et glimt av havet:) Nedturen ble strabasiøs og lang, for nå begynte også den oppkjørte løypa å gå i oppløsning. Var dette sesongens siste skitur?
http://gurosfjellturer.blogspot.com/2010/05/1251-bolmetrollhtta-14-mai.html
Benutzerkommentare