Skarvflyløyftbreen rundt fra Vargbakken (08.09.2013)

Hans Thorvald var gira på en tur til Jotunheimen, og da jeg fikk avløser ble jeg selvfølgelig med. Vi startet fra Nygaard klokken 05.30, kjørte Jotunheimvegen, stoppet såvidt på ungdomsherberget på Valdresflya for et toalettbesøk, før vi parkerte på Vargbakken. Startet å gå klokken 8.05.
Etter tre timers gang innover Leirungsdalen, tok vi en matpause før vi ved ca. 1420 moh startet oppstigningen til dagens første topp, Tjørnholsoksle. En drøy, men snill motbakke, etterhvert med strålende utsikt mot Tjørnholstind, Kalvehøgdmassivet og nordover Jotunheimen. Vel oppe på toppen var det igjen godt med en liten pause og sjokoladebit før vi gikk videre ned mot Steinflybreen. Vi hadde lest oss opp på at breen måtte krysses, og hadde med både stegjern og isøks. Breen viste seg veldig kurant å gå, så det ble ikke bruk for noen av delene - i fjor derimot ble vi stoppet uten utstyr for å gå på bratt snø på veg mot Uranostind - så bedre føre var...
Etter å ha passert Skarvflybreen ventet bratt men lett oppstigning til bandet mellom Søre Skarvflytind og Skarvflyløyfttinden. Kom opp på ryggen litt opp mot Søre Skarvflytind, hvor vi satte fra oss sekkene, og gikk opp til toppen langs en morsom rygg. På toppen var det fabelaktig utsikt ned i Knutsholet, toppene rundt og mye av Jotunheimen, med Smørstabbtinder og Gjertvasstind i det fjerne.
Litt nede i siden var det på igjen med sekkene, før en litt smal og luftig passasje før selve oppstigningen til Skarvflyløyfttinden, som var veldig grei. Passasjen fra Skarvflyløyfttinden til neste topp Nord for Austre Leirungstind, var rene autostradaen, men rett etter toppunktet her smalnet det plutselig av til en bratt og litt luftig egg hvor hendene måtte tas i bruk for å komme ned. Vi var nå spente på det omskrevne partiet med "taksteinformasjon" i stigningen opp til Austre Leirungstind, men dette viste seg å være helt uproblematisk i det tørre og fine været. Kun 16 minutter etter at vi sto på forrige topp (Nord for), besteg vi så dagens hovedmål, Austre Leirungstind. Utsikten her kunne måle seg med utsikten fra Søre Skarvflytind, så det ble ett ganske langt opphold på toppen her, og vi var meget godt fornøyde med at dagens topper var i boks.
Ned fra Austre Leirungstind var det først bratt ned før terrenget flater ut langs Skarvflyløyftbreen. Antakelig burde vi ha fulgt brekanten en del lenger enn vi gjorde for midt nede i fjellsiden mot Leirungsdalen kom vi inn i et parti med glatte, bratte sva og løs ur. Dette ble heldigvis avløst av ei bratt snøfonn som vi kunne skli ned, til stor glede for tunge føtter. Kom ned i Leirungsdalen omlag midt på Leirungstjønnet 1578. Her tok vi oss en ny matpause for å samle motivasjon og krefter for den nesten 15 km lange returen til Vargbakken. Det er storslåtte omgivelser i Leirungsdalen og tilbaketuren gikk forbausende lett, bortsett fra et øyeblikks konsentrasjonssvikt over Steinflybekken som førte til at jeg ble litt våt på føttene. Men det var liten respons på å få med å avslutte turen enten på Semmelhøa eller Knutshø!
Det var to fornøyde men slitne gutter som ankom bilen litt over klokken 8 om kvelden, etter en tur på 12 timer i et av Norges fineste turterreng. Turen ble på 36 km, noe som kjentes på føttene. Hadde vært godt med joggesko med litt demping på slutten av turen. Det var lite folk i Leirungsdalen denne dagen. Ikke et telt, vi så bare 3 mennesker på hele turen, de passerte vi litt før brua over Leirungsåa på tilbakeveien.
Et lite tankekors til slutt. Stien gjennom Leirungsdalen holder i en del av de nedre partier på å vokse igjen. Snart blir det like ufremkommelig her som langs øvre Leirungen. Dessuten begynner stien å bli veldig usynlig i de øvre deler av dalen, her er det imidlertid lettgått terreng. En viss rydding av stien i de nedre deler burde etter mitt syn kunne gjøres, jeg skjønner egentlig heller ikke hvorfor DNT har lagt ned vedlikeholdet av ruta gjennom Leirungsdalen. Tror ikke en nymerking av stien her vil ha betydning for artsmangfoldet eller nytelsen av urørt natur.

‹

›