Vysoká og Rysy (10.09.2013)  

Siste fjelltur før hjemreise

Jeg skulle med fly fra Krakow senere på dagen og måtte således utnytte den godt. Sjekket ut av hotellet før frokost og dro i retning Strbske Pleso rett etter frokost. Et skikkelig turiststed kan man si, men så tidlig på morgenen var det i alle fall ikke noe problem med parkering. 6 euro måtte jeg ut med før jeg kunne rusle av gårde med joggesko og lett oppakning. Men jeg pakket et par klyvesko i bagasjen sånn for sikkerhetsskyld. Hadde jeg visst hvordan man organiserer transport til Popradske Pleso, kunne jeg spart litt tid, men jeg valgte å gå hele veien.

Fulgte rød sti mot Popradske Pleso og synes det hele gikk radig unna da plutselig en sviende smerte slo ned i ankelen. Skjønte raskt at det måtte ha vært jordveps eller lignende, men kunne ikke se noe. Hypokonder som jeg er, tenkte jeg at høy puls og videre marsjing sikkert var dumt siden giften da ville pumpes raskere rundt, men så tenkte jeg faen heller det er for dumt. Kongevær og siste dagen. Vi marsjer. Jeg prøvde å fokusere på noe annet enn den sviende smerten og passerte Popradske Pleso i god fart og fortsatte å kjøre forbi vandrere i rask rekkefølge. Etter en times tid fra Strbske Pleso tok jeg av på rød sti mot Rysy og vant raskt høyde, men kom også etter hvert inn i den iskalde skyggen. Sammen med en sur vind ble det for mye for mannen i kortbukse og t-skjorte, og jeg måtte til sist bite i påkledningseple og få på jakka. Stien har et lite klyveparti før man kommer opp i botnen under Rysy og Tazky Stit. Jeg passerte fjellhytta Chata pod Rysmi og kom snart opp i skaret.

Her forlot jeg hordene og begynte på ryggen mot Tazky Stit, visste ikke hva jeg gikk til, men klyvingen ble raskt for tøff for meg, så jeg snudde og skulle returnere mot Rysy da jeg oppdaget et hyllegalleri bortetter. Jeg fulgte dette og kom snart til en bratt kjettingsikret oppgang. Kjettingen var helt unødvendig på dette tørre fine føre og selv om det var et godt stykke sammenhengende klyving var vanskelighetsgraden knapt 2-.

Jeg møtte sola i et lite skar på ca. 2400 moh. Her så jeg noen varder bortover solsiden og antok at dette var en vanlig rute til Vysoka. Jeg hørte til og med stemmer et sted, så helt alene var jeg ikke.

Jeg fulgte fjellsiden et stykke bortetter, krysset ei renne og gikk litt videre til ei markert renne som leder opp mot den todelte toppen på Vysoka. Renna var bratt og stort sett fast, et par hakk brattere enn renna mot Øystre Torfinnstinden for sammenligning. Lenger oppe i renna så jeg et par mennesker, så jeg tok på meg hjelmen jeg hadde pakket i sekken for sikkerhetsskyld. Siste stykket opp var det brattere og litt utsatt, men med jern å holde seg i for dem som ønsker. På det tørre fjellet følte jeg imidlertid ikke noe behov for det.

Gikk forbi et ektepar på vei opp og slå meg ned på toppen. De kom snart etter og prøvde seg på Slovakisk, uten større helle. Som vanlig var ikke språkkunnskapene for internasjonale, men litt kommunikasjon ble det da.

Nå oppdaget jeg dessuten at sørøsttoppen trolig var 1-2 meter høyere. Ergerlig, men ruta så litt hårete ut, og med lokale tilskuere følte jeg ikke for noen klyveeksperimenter, så jeg droppet det og ruslet ned igjen.

Rysy for 2. gang

Jeg hadde somlet litt på Vysoka og tiden hadde gått fort, og tiden var ikke uviktig siden jeg skulle kjøre hele veien til Krakow etterpå og rekke flyet. Men jeg tok meg likevel tid til en tur oppå Rysy. For en maurtue! Sist jeg var der var jeg jo faktisk helt alene på toppen, så disse mengdene var jeg ikke forberedt på på en tirsdag. Jeg svippet kjapt bortom Polens høyeste før jeg slo meg ned på hovedtoppen. Herlig vær og deilig pause!
Men nå begynte det å dra seg litt til med tiden, så det ble småjogging nedover i starten, men ikke alltid like enkelt å passere alle de andre uten å virke for hensynsløs. Passerte sikkert et tresifret antall vandrere på vei ned.
Vel tilbake i Strbske Pleso smakte det himmelsk med kald cola og is.

Så var det bare å skifte klær og kjøre hjemover, vel fornøyd med den kanskje fineste fjellturen i hele ferien. Stoppet i Nowy Targ på hjemveien og kjøpte følgende:

• 2 colabokser
• 1 spriteboks
• 1 stort ferskt pizzarundstykke.
• 1 vaniljefylt berlinerbolle.
• 1 rundtstykke med vaniljekrem (litt wienerbrødlignende).

Og prisen? Hyggelige 14,68 kr. !!! Handler man noe lignende på Kiwi her hjemme ser man jo raskt tresifret beløp. Polen var et prismessig paradis, Slovakia derimot var i en helt annen prisklasse.

Jeg rakk flyet med god margin, alt gikk bra, og sov dårlig baki bilen utenfor et kjøpesenter på Rygge før jeg leverte noen bøker i Oslo og kjørte hjem.

Flere bilder

---

GPS