Veslehorn - en perle i Hemsedal (18.10.2013)

Fikk ingen med meg på denne knallfine dagen i Hemsedal, og dro derfor alene over Golsfjellet, der sesongens hittil laveste temperatur ble målt i Tisleidalen; -10 grader.
Fra rv52, hvor Storehorn og Veslehorn var lette å identifisere, tok jeg av ved skiltet Torsetstølene, svingte snart til venstre og passerte et avfallsmottak, før jeg kom til automatbommen. 40 kr ble betalt med kort, før jeg fortsatte oppover ganske bratt, noe svingete og slett ikke høvla i det siste. Hadde det ligget litt mer snø i veibanen hadde jeg nok hatt bruk for snøkjettingene, som nå nettopp er anskaffet.
På rundt 980 moh tok jeg av nordvestover på horisontal og hullete vei, før jeg parkerte på fin plass ved kraftstasjonen. Eneste bil så langt, enda klokka snart var 11!

Herfra var det skiltet mot både Store- og Veslehorn, og fin sti bratt opp lia. Så flatet det ut, og da jeg fikk øye på Horntjerne delte stien seg; Storehorn til venstre (vest) og Veslehorn til høyre (øst). Her er gps for dette stikrysset; 32 V 478928 6741666 på 1220moh. Jeg ville selvsagt opp på Veslehorn også, som tok seg veldig godt ut herfra, med en overhengende nabb utover Hemsedalen, og en artig pinakkel-liknende formasjon like i sør. Dette måtte utforskes, ja!

Hydnefossen og pinakkelen sør for Veslehorn
I iveren var jeg nesten motvillig til å legge turen nedom Hydnefossen, som med ekstremt lite vannføring ikke var så spektakulær. Delvis nedisede utoverhellende sva gjorde at jeg ikke kom med HELT ut på kanten. Tok et par bilder, selv om jeg gjerne skulle vært 1,5 m lenger ut. Denne fossen er visst yndet vinterstid for isklatring. Nå gikk det isras både her og der, hørte jeg. Sola varma litt her i le, og stemningen var på topp, nå som pinakkelen skulle sjekkes ut.

Gikk først tilbake til den blåmerka stien, men etter bare noen få meter tok en umerka sti av fra denne, og opp mot pinakkelen - supert! Kanskje det også var en vei opp på Veslehorn her? Det så styggbratt ut, men man vet jo aldri. Stien var godt opptråkket og lett å følge helt opp i skaret mellom Veslehorn og pinakkelen.

Hoi! Her var det luftig og snø i skyggen, og en avskrekkende bratt renne ned mot Hemsedal. Pinakkelen var lett å bestige i solhellinga - heldigvis, og jeg rekognoserte derfor med tanke på å komme meg opp på Veslehorn fra skaret. Det så ikke lovende ut, og jeg konkluderte med at dette var skikkelig klatring: Først har en to valg; en loddrett trang renne eller omgåelse mot øst; et utsatt sva med begrensa tak. Så kommer en opp på en bred hylle, later det til. Herfra kan man bevege seg (usikra?) noen meter vestover, før et nytt bratt opptak kommer, muligens litt overheng her, men med bøttetak, så det ut til. Videre bratt opp 4-5 meter, men det virket å være bra med gode tak. Denne siste setningen er bygget på observasjoner gjort ovenfra noe etterpå. Ingen opplagte rappellfester i overkant, dessverre.

Veslehorn - alternativ rute
Jeg gikk ut på en artig lite egg øst for pinakkelen, og fotograferte, før jeg gikk tilbake i skaret og vurderte klatringa på ny. Jeg prøvde meg ikke engang uten tausikring her, men fant en tydelig sti som fulgte brattveggen mot Veslehornet i nedkant vestover ca 200m, før den tok bratt opp noen meter - enkel og lite utsatt klyving - og fulgte brattveggen i overkant østover igjen, og opp til toppen i nord. Kasse og bok her, og ypperlig utsikt. Denne toppen er mye besøkt, det så jeg i boka, og det skjønner jeg også. De fleste går nok blåmerka sti opp. Jeg kårer denne til den artigste lette toppen innenfor 1,5t kjøring fra Valdres, ved siden av Knutshø, Bitihorn, Skarvemellen og Horntinden! Dette var en perle i Hemsedal.

Storehorn, og vind
Videre var det blåmerka sti ned mot vest, og nede på 1205 moh, gps 32 V 478711 6742328, kom jeg inn på den blåmerka stien mot Storehorn igjen. Fulgte denne lett oppover, et kortere stykke i ur, men hovedsakelig i skyggen av høstsola dessverre. Det var begynt å blåse litt, så oppholdet på toppen ble kort. Kasse og bok, men ingen utsikt ned på Veslehorn, så jeg gikk et stykke tilbake, for å få et godt foto. Så har gps-en gått batteritom, mens jeg fulgte kanten av Storehorns bratte sørflanke på min vei vestover. Fant en bratt renne i SV-hellinga som kanskje kunne vært brukt ned? Fortsatte likevel "safe" ned mot vest, og støtte på en vardet sti som kom opp her. Ville legge inn gps-punktet for dette, og oppdaget at batteriene var tomme. Skiftet så, og trackinga startet igjen. Her er punktet for stien: 32 V 477544 6742442 på 1410moh. Fulgte denne lett ned mot vest, til et tydelig (umerka) stikryss på 1250 moh; 32 V 477222 6742453. Her kommer en sti opp fra Skyrvedalen, og jeg så slutten på en bilvei noe seinere nedi denne dalen - og et tydelig tråkk som gikk opp herfra. En alternativ vei opp på Storehorn - helt klart.

Såta og Veslesåta
Fant noen dyretråkk oppover mot sørvest i retning Såta, fylte vann da jeg krysset bekken på 1300 m, og tok meg enkelt opp på denne toppen. Vinden var nå noe plagsom, så jeg fortsatte ganske snart ned mot sørøst, og fant ut at jeg ville legge veien oppom den lille artige toppen Veslesåta, som jeg med gps-en målte til ca 35 m i pf. Vinden var nå i ryggen, og sola varmet litt i ansiktet - deilig.

Grytingen og "Slettefjell i Hemsedal" - og sterk vind
Fra Veslesåta var det såre enkelt terreng i retning Grytingen, og jeg fulgte omtrent grensa mellom Ål og Hemsedal opp til toppen. En stor stein like ved varden passet meg ypperlig, for nå blåste det ubehagelig kaldt og mye. Vindjakka ble tatt på, før jeg kjappet meg bort til varden, tok noen bilder, og satte kursen ned og hjemover. Det ble noe drygt bortover her - sørøst for Grytingtjerne, og særlig fordi vinden blåste slik. Hetta var god å ha! Gikk kort oppom Slettefjell, før jeg fortsatte ned i skyggen. Her avtok heldigvis vinden. På 1300 m var en liten bratt kneik, før jeg kom tilbake til stien jeg hadde gått opp på formiddagen. Nå var det flere biler på p-plassen, ja!
5,5 timer på tur.

Gps-sporet mitt fulgte sti helt fram til toppen av Storehorn. Så tok batteriene slutt - uten at jeg la merke til det på en stund.