Strålende sooooool på Gorželvtinden (19.01.2014)  

Jeg skulle vært med på den ‘Velkommen til Sola’ turen med FSG i dag, men kvelden før turen skulle gå fikk jeg plutselig et tilbud fra Renate om å dra på tur til Gorzelvtinden. Det fikk jeg mens jeg ventet på bagasjen min etter å ha kommet tilbake fra Alpene. Den FSG turen skulle egentlig til Ullstinden, men vi skjønte at snøforholdene der ikke var så flotte og verken jeg eller Renate hadde veldig lyst til å kjøre skarelag. Da tok vi en beslutning for å melde oss av turen og prøve noe nytt, siden det hadde vært noen som meldte fra om gode snøforhold på Gorzelvtinden.

Vi (Renate, Nils Christian og jeg) møttes ved universitetet rimelig tidlig neste morgen og Nils Christian kjørte bilen sin til utgangpunktet for turen i Andersdalen. Det var en kald men vakker dag for skitur. Men da vi parkerte i Andersdalen var det målt -21 grader! Oj oj, måtte vi virkelig komme oss ut av den varme bilen??? Heldigvis kledde vi oss så godt at vi ikke frøs umiddelbart, men jeg må innrømme at det er veldig ubehagelig å måtte tysse når det er såpass kaldt ute! Vi gjorde oss klare for tur så raskt som mulig. Begynte ca. kl.10 og gikk opp gjennom ganske mye skog. Tror at det var nesten 400 høydemeter i skogen før vi endelig fikk utsikt uten trær foran oss.

Til tross at turen begynte så kjølig, var det faktisk en fordel ved å gå opp fjellet, for lufttemperaturen ble varmere og varmere da vi kom oss opp i høyden. Halvveis opp målte Nils -7 grader, en stor forskjell mellom dal og fjellsida :-) Fargene i himmelen var utrolige fine. Hadde savnet slike farger da jeg var bortreist, så i dag fikk jeg en kjempefin velkommen tilbake til vakre Nord Norge. Og snart så vi solskinn kryper nedover. Ååå det var så deilig å få solskinn i kinnene igjen!

Bortsett fra et lite parti med hardt føre, var snøforholdene jevne og flotte hele turen opp. Kunne ikke ønsket bedre snø og vi alle gledet oss veldig til nedkjøringa. Så to eller tre små grupper bak oss og lurte på om den FSG-gjengen hadde flyttet turmålet fra Ullstinden til Gorzeltinden. Vi skulle kanskje få se litt senere. Da var vi endelig på toppen etter omtrent 2 timer. Det måtte bli litt soling på toppen, selvsagt, og mye tid brukt på å nyte det herlige lyset og utsiktene. Noen dager føler jeg meg så heldig å bo her oppe!

Etter ca. 10 minutter traff vi flere som vi kjente fra FSG, men som ikke var med på den offisielle turen. Men vi fant ut at den FSG-gjengen skulle havne her uansett, og vi traff den store gjengen på 13 stykker litt lenger ned da vi hadde forlatt toppen. Tror at både Renate og jeg hadde litt dårlig samvittighet om at vi hadde boikottet Harald Bohne sin FSG-tur, men vi var glade at de ikke måtte oppleve det dårlige skiføret på Ullstinden.

Må si at nedkjøringa syntes å være overraskende kort, men likevel gøy. Snøen var litt vindpåvirket i øvre delen av fjellet, men nærmere skogen ble den enda bedre og lett å kjøre. Det ble en kjølig avslutning, men alle av oss kom tilbake med smiler i ansiktene og mye glede av å ha sett sola. Uten tvil en fantastisk tur.