Fagerfjellet (23.02.2014)  

Overraskende fin topptur til Fagerfjellet i dag med Siv Hilde og Kamila. Vi valgte å dra dit siden Siv Hilde ikke hadde stått på sine toppturski siden forrige sesongen og ville ikke gå på en krevende eller bratt tur. Det var lurt. Og det hadde kommet et tynt lag nysnø i løpet av natta, så vi gledet oss veldig til å få litt pudder under skiene våre. Dessverre startet dagen veldig grå og kjedelig, og vi kjente ikke noen tegn av sol på veien. Heldigvis fikk vi lite vind og på turen opp igjennom skogen var snøforholdene faktisk deilige. Ekte puddersnø, for en luksus!

Og så kom vi over tregrensen. Alle av oss la merke til at lufttemperaturen var høy i dag, men ikke fuktig. Heldigvis ble det litt økning i vindstyrke, så det hjalp med å kjøle oss ned. Sikten var fortsatt dårlig, men vi så bare en liten åpning i himmelen med blå farge og krysset fingrene at den skulle flytte seg til Fagerfjellet også. Snøen ble stedvis isete, men det var ikke særlig mye. Kanskje ikke det beste rutevalg, men vi fulgte skisporene oppover fjellet på en rygg til venstre for en liten forsenkning i fjellsida.

Men det var bare etter at vi hadde kommet oss vel oppe at Siv nevnte at hun hadde sett noe som så ut til å være et lite skred nede i området rundt denne forsenkningen. Dette hadde jeg ikke sett på grunn av den dårlige sikt, og det var litt vanskelig å si om det var rimelig fersk eller ikke. Det var nok til å gjøre Siv litt bekymret, men det ville blitt lengre å gå ned og rundt på den høyre ryggen istedenfor å fortsette på den venstre. Derimot var det ikke noen andre faretegn som drønn eller skytende sprekker rundt skiene, så jeg synes det ikke var svært farlig å ferdes akkurat der og da. Men nå vi skjønte at det var kanskje et svakt lag i snøen her bestemte vi oss for å kjøre ned den andre siden hvor helning var litt mindre.

Nå begynte skyene å skille seg og endelig ble den blå himmelen større. Og sola virkelig tittet fram! Den var en velkommen overraskelse! Fra ryggen var det ikke så mange høydemetre igjen. Allerede hadde sola påvirket snøen her, og det var en betydelig forskjell mellom snøegenskapene ved snøen i skyggen og det som lå i solskinn. Føltes nesten som at en slags ’sløsj’ lag hadde dannet på overflaten :-) Kanskje jeg overdriver litt, men den syntes å være perfekt for nedkjøringa. Vi nådde skitoppen (punkt på 907moh) innen ca. 2 timer fra bilen og koste oss lenge med utsiktene i alle retninger. Skikkelig vårstemning å stå i ro på toppen, spise lunsj og slikke sola. Uten jakken.

Vi ble snart møtt med flere toppturister som hadde kommet ut for å benytte det flotte været og nysnøen, så det var behagelig folksomt en liten stund. Men selvfølgelig begynte vi å føle oss litt kjøligere igjen. Så da var det på tide å kjøre ned. Hjelme tas på, skistøvler må strammes og bindinger skiftes til kjøremodus. Da var vi i gang med nedkjøringa! Men oops, hva er i veien her? Første par svinger er så tunge å få til. Å nei, den er gjennomslagshelvete! Så vi fant ut at vi hadde blitt lurt av den ’deilige’ snøen. Jeg trodde virkelig at vi skulle ha det gøy, men nedkjøringa viste seg å ikke være så lett og avslappet som vi hadde ønsket. Men det gikk likevel bra, og da vi kom oss ned i skogen kunne vi kose oss med den ekte puddersnøen, som vi ikke ble lurt av.

Det er bare å si en stor takk til Siv og Kamila for en herlig formiddagstur!

Flere bilder