Selsjordbekken (Pillarguri) (22.02.2014)

Kanonbra konsert i Oslo fredag kveld og litt sen start fra Oslo lørdag morgen (formiddag)... Heldigvis kom vi (Stian & meg) på å handle inn litt mat og drikke på Otta før vi kjørte opp mot Pillarguri.

Takket være glitrende isklatrefører for Gudbrandsdalen var det lett å finne vegen opp til parkeringa. Stor kudos til PTG som tilfeldigvis la ut versjon 3 av føreren dagen før vi startet turen vår (last ned føreren fra web-sidene til Lillehammer Klatreklubb).

1 time anmarsj før vi racket opp og gikk ca 2 taulengder løpende. Stian gikk en kort førstelengde før jeg gikk en hel lengde som ikke kom helt opp til det som så ut som cruxet. Stian gikk derfor litt forbi standplassen min og satte ny stand. Jeg gikk en ny full taulengde, nå med behov for holdelykt. Kom muligens litt ut av fossen i toppen..? 60 meter oppe havnet jeg ihvertfall på enden av en rygg med noen solide trær. Stian kom etter med sin 10.000-lumen-deluxe-hodelykt, og mente det kanskje fortsatt litt videre. Han tok derfor en full taulengde til på toppen men vi var nok over fossen nå.

På toppen ble det nedpakking av en del utstyr, litt filming og to-stemming drodling om hvor heldige vi var som sent lørdag kveld var ute i flott vær, nesten helt stjerneklart og høyt oppe i dalsiden. Hakket bedre enn å sitte i godstolen stappmett av taco ;-)

Det ble 4 fulle rappeller ned i solide trær på norsiden av fossen. Vi var ennå ikke nede ved starten men vi fikk gått ut av fossen på nordsiden og kunne etterhvert følge ei jordras-renne nedover.

Årets seneste middag til nå, og lite sprell før soveposen kallet.

Pillarguri var egentlig en lett oppvarming til helgas høydepunkt; Jukulkula. Dessverre var Stian groggy søndag morgen (influensa på veg?) så det ble bare en tur oppom for å se på fossen før vi returnerte nordover. Lysten på å klatre denne fossen ble ihverfall ikke noe mindre etter å ha sett den "live". Gode muligheter for camp i skogen mellom vegen og fossen også.