Smak av sommer på Hausdalshorga og en illsint hoggorm (26.04.2014)

Sommeren har kommet på besøk til lavlandstoppene

Det ble målt 18 grader i skyggen i Bergen i dag. I dag var det ingen tvil. På med shorts, t skjorte, solbriller og lett sekk på ryggen. Nå har sommeren kommet på besøk. Jeg er rett rundt hjørnet ved og fullføre listen over topper i Bergen kommune med PF på over 100m og i dag følte jeg for å dra til Bontveit for og bestige Hausdalshorga. Jeg var skeptisk på snøforholdene i denne høyden men etter mye mildvær og sol tenkte jeg det meste skulle være vekke. Jeg kjørte inn til Bontveit, et koselig og stille område med gårder og fjell rundt. Her skulle jeg gjerne bodd om jeg hadde hatt mulighet. Det var digg og kjenne varmen, stillheten og fylle lungene med den friske luften da jeg gikk ut av bilen. I sentrum i Bergen var det et helvettes bråk med dansing, musikk og Bergen City Marathon atpåtil. Da er det ekstra digg og komme ut på disse stedene. "De vakreste sidene av Bergen der ingen befinner seg" som jeg pleier å si.

Jeg fulgte anleggsveien som gikk litt forbi Hjelpekorpshytten. Herfra munnet den ut i en sti som gikk opp til Bjørnastølen og inn til Dyrdalsvatnet. Her var det jammen idyllisk. Med Gullfjellet like ovenfor er dette en flott teltplass. Jeg gikk over den vesle hengebroen og fulgte stien videre opp til toppen av Hausdalshorga. Jeg prøvde og få litt fres i maskineriet igjen ved å gi litt gass oppover, men etter mange seige vinterturer merket jeg fort at jeg ikke er i den beste løpsformen for tiden. Den neste måneden skal det kjøres hardt med mange løpeturer. Planen er og løpe 7 fjellsturen i slutten av mai.

Det var varmt og svetten silte. Sinnsykt digg og komme på toppen og kjenne den småkjølige brisen fra sør. Etter noen bilder var det fram med GPSen for og finne toppunktet. Som jeg egentlig visste på forhånd lå det ca 350 meter lenger nordøst for utsiktspunktet. Herfra la jeg merke til en bratt snøflanke ned mot Dyrdalsvatnet. Nå skulle jeg ha det litt gøy. Jeg satte utfor og criuset nedover på beina og baken. Høydemetrene gikk fort unna nedover her. Lenger nede møtte jeg på mye kratt og trær. Av og til tråkket jeg ned i små steinhull som var tildekket av gress. De kan være skumle. Lenger nede fant jeg en perfekt grein som jeg kunne slenge meg i og hoppe ned til bunnen. Nå gikk jeg ned til Dyrdalsvatnet og ja jeg skal inrømme det. Jeg planla å bade men når jeg kjente på temperaturen ja da trakk jeg meg, pinglete som jeg er. Neste gang.

Jeg kom ut på stien igjen og gikk tilbake til bilen. Neste topp på programmet var Raudlifjellet. En topp som ligger på grensen til Os kommune. Jeg kjørte ned til hovedveien igjen og deretter mot Søfteland. Jeg tok til venstre og inn på den smale veien til Hatlelia hvor jeg parkerte. Jeg fulgte nå en smal grusvei oppover som gikk over til en sti lenger oppe. Jeg hadde kun tatt med en sjokolade på turen i dag og merket at dette var litt lite. Følte meg sykt slapp oppover og drikkeflasken gikk tom attpåtil. Jeg var sulten og gikk og irriterte meg over at stien gikk så mye i lange slake svinger. Det gikk så vidt oppover. Jeg var ikke akkurat i humør til å få en grein med granbar fiket i trynet så jeg holdt meg på stien. Kom omsider opp og utsikten var ikke noe særlig og skryte av. Det var tett skog rundt over alt. jeg skrev navnet i boken på toppen og startet på returen.

Da jeg nesten var nede igjen fiklet jeg med ørepluggene på Ipoden, men stoppet momentant da jeg plutselig så en hoggorm som lå og slappet av på stien. Da den fikk øye på meg løftet den hodet og begynte og kype sakte mot meg. Den hevet ca en tredjedel av kroppen og begynte og frese illsint mot meg. Det var utrolig fasinerende og se kroppen trekke seg sammen når den pustet ut for så og blåse seg voldsomt opp når den pustet inn. Det var tydelig at den sa ifra om at den ikke likte meg og at jeg ikke var velkommen her. Den gikk plutselig i en såkalt S-formasjon også kalt forsvarsposisjon. Jeg stod vel rundt 4 meter fra den, men om jeg gikk mye nærmere nå ville jeg uten tvil bli bitt. Jeg fant fram kameraet og satt i gang med og ta bilde av den. Den stod fremdeles i forsvarsposisjon og freste mot meg.

Jeg strakk armen med kameraet så nærme jeg turde, kanskje for nærme til tider. Den stod stille i samme posisjon hele tiden. Den så ikke til og føle seg truet av kameraet. Etter en stund gadd den ikke mer og gikk ut av stien. Nå måtte jeg bare komme meg sakte forbi den. Jeg listet meg forbi så langt unna jeg kunne og holdt en stein i hånden. Den hadde hodet hevet hele tiden og fulgte meg med blikket til jeg var kommet rundt den. Da kunne jeg slippe steinen og gå videre. Utrolig digg og få litt spenning på de korte turene også. Jeg gledet meg til og se bildene. Jeg gikk ned til elven lenger nede, fulgte drikkeflasken og hev innpå med vann før jeg gikk ned til bilen igjen.

Hoggormen i Bergens Tidende

Jeg sendte inn bildet av hoggormen til Bergens tidene og de ville lage artikkel om hendelsen. Dagen etter kunne jeg lese min første artikkel i nettavisen. Link til artikkelen:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hoggormen-er-her-3106792.html#.U16ypPl_uuJ

GPS sammendrag

Startzeitpunkt	26.04.2014 13:15 (UTC+01:00 SZ)
Endzeitpunkt	26.04.2014 18:02 (UTC+01:00 SZ)
Gesamtzeit	4h 46min
Zeit in Bewegung	3h 46min
Pausenzeit	1h 00min
Gesamtschnitt	5,8km/h
Bewegungsschnitt	7,3km/h
Entfernung	27,7km
Höhenmeter	1.025m