Kvassryggen og Tjønnholstind-traversen (26.04.2014)  

KVASSRYGGEN OG TJØNNHOLSTINDENE

Etter overnatting hos hyggelig vertskap på Valdresflya Vandrerhjem kjørte jeg nedover mot Heimdalsmunnen der jeg fikk parkert som siste bil i en utbrøytet lomme. Start kl 09. Flott vær, men kaldt 12-13 minusgrader på morgenen. Mye folk ute på tur, men de aller fleste til de vanlige turmålene - spesielt Høgdebrotet. Fjellski med kortfeller som fungerte fint.

Sporet fremgår av GPS-track - først innover kjedelige flatene nord for Raudhamran, opp bratten mot Steinflye, over breen øst for Høgdebrotet og greit opp på ryggen mellom sistnevnte og dagens første mål -

Kvassryggen
Så var de bare å fortsette på støvler til topp-punktet der det står en liten varde på GPS 482988 6813978.

Dette var et nytt område for meg, og jeg nøt den flotte utsikten mot Eggen, Besshøe, Surtningssue-området og Memurutindane!

Jeg vurderte å fortsette opp ryggen direkte mot Høgdebrotet, men føret var hardt, og jeg valgte å avstå da det ikke var lange omveien å gå rundt. På turen østover breen stakk jeg oppom den småtoppen 1958 moh:

Øst for Høgdebrotet
Flott, brun stein her oppe, som også fremgår av topp-bildet tatt 13.6.1992 av Nils (Nils Haugene) som startet samlingen av 2000m topper på denne turen. Er det du, Nils som sitter der på steinen? GPS høyeste punkt 483684 6813432.

Høgdebrotet
Fortsatte oppover de vel 200 hm opp langs østryggen mot toppen. Her møtte jeg snart mye folk med samme turmål, bl.a. en gruppe fra DNT Gudbrandsdal med PB medlem Movegen22. Flatt toppområde med flere varder. Jeg målte høyeste punkt på GPS 482362 6813282.

Raskt videre til blåtoppen

Høgdebrotet Nordvest
med PF 8. Ikke lange stykket bort hit, men vel verdt turen for toppen ligger helt ut på stupet mot NV med flott utsikt ned mot breen og tilbake mot hovedtoppen. GPS 482201 6813467.

Neste post på programmet var "på veien toppen"

Tjønnholstinden NØ
Bare en ubetydelig omvei innom denne på turen videre mot Steinflytinden. Liten varde på GPS 481704 6812973.

Steinflytinden
Snøbakken opp mot Steinflytinden er som kjent både bratt og eksponert i forhold til utgliding mot høyre. Denne dagen var det spor å gå i, men såpass bratt at jeg raskt tok skiene på sekken. Like foran meg gikk det tre andre - to ungdommer, en gutt med snøbrett og en jente med randoski. Den tredje var en voksen kar som hadde vært med på turen til Høgdebrotet med DNT Gudbrandsdal - muligens Geir Holen fra Vågå. Jeg ble vitne til en eiendommelig ferd oppover eggen! Gutten med snøbrettet strøk raskt avgårde oppover på egenhånd, tilsynelatende helt uten tanke på jenten han gikk sammen med, og var raskt ute av syne. Jenten var tydeligvis lite erfaren, og ble mer og mer engstelig og skjelven etterhvert som det ble brattere. Det endte med at Geir måtte bære både hennes og egne ski oppover mot kanten før hun kom seg ned igjen i tryggere terreng. Turfølget hennes var ikke å se!

Jeg gikk sammen med Geir helt opp på toppen. Riktignok mente jeg med sikkerhet å ha vært på toppen før på en tur med Voss Utferdslag så langt tilbake som i mai 2001. Jeg husket godt igjen den bratte snøflanken, og at vi måtte traversere ned i skråningen mot venstre i tau for å komme opp på toppen av Tjønnholstinden. Det viste seg nå at vi måtte opp vel 2m på en avrundet fjellknatt for å komme opp på høyeste punkt på Steinflytinden. Der oppe var vi ikke i 2001 - det er jeg sikker på. Geir kløv greitt opp på SØ siden av toppen, og ga meg en håndrekning opp siste stykket. GPS på toppen 481340 6812439 - egentlig en ny topp for meg dette. Det er stupbratt og eksponert ned på NV siden av toppen, men greitt å skli kontrollert ned ved å dreie litt mot trygg grunn til høyre (NØ). Fra Steinflytinden ble det litt ned igjen til venstre for eggen i retning mot Tjønnholstinden. Her var det bare utydelige spor etter andre og jeg måtte ta valget om å fortsette nedover i østflanken, eller komme meg opp på eggen. Da jeg ville ha med meg blåtoppen

Tjønnholstindens Midttopp
valgte jeg å forsøke å ta meg opp på eggen omtrent rett under Midtoppen. Dette var enklere sagt enn gjort. Selv om det ikke var mange meterne opp var det bratt og snøen ga bare så som så med feste. Med tung sekk og skiene på sekken ble det en liten kraftanstrengelse, men jeg angret ikke, for da jeg først var oppe på eggen var det veldig greitt videre mot hovedtoppen.

Midtoppen var dekket av snø uten noen synlig markering av toppen, stupbratt og eksponert ned på nordsiden. Jeg målte GPS til 481243 6812393. Videre mot dagens høyeste -

Tjønnholstinden
Oppe her kl 1720. Her kjente jeg meg igjen fra turen med Voss Utferdslag i 2001. GPS ved varden 481130 6812384.

Fortsatte på ski nordover til

Tjønnholstinden NV1

Varden ligger helt ut på stupet mot øst på GPS 480602 6812470. Raskt videre til

Tjønnholstinden NV2

Også denne helt ute på øststupet på GPS 480235 6812819. Klokken var blitt 1820, og det var på høy tid å snu nesen mot Valdresflya via Tjønnholsoksle. Brukbare renn, men en god del svinger og omgåelser pga skavlete føre og oppstikkende steiner, nedover mot flaten før oppstigningen til dagens siste topp.

Tjønnholsoksle
Her ble det seige 150 hm opp til det flate topp-partiet på Oksle. GPS ved den nordligste og sannsynligvis høyeste varden 480662 6811054. 50-60 m lenger sør er det en annen varde på GPS 480669 6810989.

Klokken var nå blitt 1940. Det begynte å mørkne, og kuldegradene lot ikke vente på seg. Det ble meget fort rent skareføre herfra og helt tilbake til veien. Det ble en meget besværlig tilbaketur. Selv med feller ble det for skarpt føre for meg nedover de bratteste partiene. Da ble det å traske på støvlene med skiene på sekken, men dette var også problematisk, for skaren/snøen bar ikke og jeg gikk stadig gjennom. Jeg brukte i underkant av 2 timer før jeg endelig var nede i selve Leirungsdalen. Det var heldigvis lyst lenge, men på slutten måtte hodelykten på. Klokken nærmet seg 2330 før jeg var tilbake ved bilen. Da hadde Peter på Valdresflya Vandrerhjem begynt å bli bekymret for meg slik at han hadde kjørt ned over med bil for å se etter meg. Takk for omtanken Peter! Tilbake på Vandrerhjemmet ble det et godt måltid før jeg tok kvelden etter en lang, men flott tur med mange spennende opplevelser og nye topper!