Store Kjostinden (25.05.2014)  

Forsøk på Store Kjostind nr.2 i år. Tåketur nr.2 til Kjostind i år. Dro dit med Stefan, Eskil og Jules. Vi hadde sett værmeldinga på yr.no og tenkt at vi burde stole på den og håper på å få lettskyet pent vær som var meldt til tross for at dagen begynte med lavt skydekke over alle topper i sikte.

Snøgrensen var ikke så høy, vi måtte bære ski opp Ura i ca. 10 minutter før vi traff snø og kunne endelig droppe skiene fra sekken og få dem på beina. Spiste høydemeterne overraskende fort og vi kom oss opp til foten av breen uten for mye problem, men jeg og Eskil bærte skiene et lite parti hvor renna ble smalere og det var faktisk like slitsomt å få til noen kick-turns som å gå opp i steinur.
Fra toppen av ura gikk vi videre mot nordøst og mistet sikt ganske snart.

Og så ble det litt kjedelig etter hvert. Da vi nådde ca. 1100moh skjønte vi at vi skulle satt kurs mot øst da vi var litt lenger ned. Så vi brukte kompass og gikk en liten travers til vi traff rennasystemene. Gikk opp renna som vi trodde var den som er skrevet om i Espens toppturbok og kom oss opp til et flatere parti hvor vi hadde to valg. Fortsett opp eller sving ut til høyre i flanken. Jeg trodde det enkleste var å fortsette opp til ryggen og gå langs ryggen til toppen mens Stefan mente at vi skulle gå rett ut i snøflanken. Til slutt gikk vi opp til ryggen der vi måtte feste skiene til sekken. Etter noen minutter fant vi ut at rimelig bratt klyving med ski på sekken og skistøvler på beina IKKE er lett gjort. Jeg sjekket ut muligheter på sørsiden av ryggen (til høyre) og så at det var mulig å komme oss ned i ei renne og kanskje følge den opp til toppen av ryggen.

Dette var ikke så lett gjort heller, men vi gjorde det uansett og gikk på beina opp denne renna. Jeg tok anledningen til å bruke stegjerna siden jeg hadde tatt med et par mens guttene gikk uten staver, isøks eller stegjern. Det ble rimelig bratt til slutt, tipper at det var 45 grader der vi måtte klatre oss opp en slags 'headwall' for å nå ryggen. Fulgte ryggen opp et lite stykke og det ble flatere etter hvert. Vi trodde at vi hadde nådd toppen siden vi ikke så noe høyere topp rundt oss. Ble lurt av tåke (og yr.no) tror jeg. Guttene begynte å kose seg med en matpause mens jeg gikk et stykke lenger langs ryggen. Da skjønte jeg at vi måtte klyve ned igjen og gå opp et siste parti for det var en annen topp som så høyere ut.

Kom tilbake til guttene og fortalte dem om at vi ikke var på toppen av Kjostind. Tilbakemelding jeg fikk:

Stefan: I came for the skiing, I'm not bothered about going to the top.
Jules: I'm here for the skiing.
Eskil: I don't actually know why I'm here.

Og så var det ikke så mye entuasiasme for å fortsette et lite stykke lenger. Gikk ned til renna igjen, guttene ble klare for å kjøre den bratte renna mens jeg gikk ned til mine ski som lå lenger ned i renna. Skjønte at det kunne vært lettere å kjøre helt fra toppen av renna (hvor det var flatt og lett å ta på skiene) enn å ta på skiene i midten av renna der helning var fortsatt omtrent 35 grader. Ja vel. Tok litt tid men alt ble gøy etterhvert. Herlige snøforhold hele veien ned til foten av breen og da ble det litt av og på med skiene som var litt kjedelig synes jeg.

Så nok en gang ble det ikke en vellykket tur til Kjostind på meg. Nå får jeg inntrykk av at dette fjellet ikke vil at jeg får stå på toppen med fantastisk vær og utsikt! ;)