Slettinden (01.07.2014)  

Jeg gikk turen etter jobb med Renate, vi begge var gira på tur etter å ha vært på reise og selv om det lå en del tåke over de fleste fjelltopper, var vi ganske optimistiske om at værmeldinga skulle slå til. Det vil si at skyene ville sprekke opp og sola ville titte frem, slik som både yr og storm hadde meldt.

Dagens turmål var Slettinden. Dette er ikke noe veldig spennende fjell, men det er godt synlig fra byen og jeg har hatt lyst til å gå opp dit på vellllldig lenge. Men aldri har det dukket opp den perfekte anledningen før nå. Heldig at turkompisen i dag var like ivrig for en ordentlig gåtur.

Vi kjørte ut til Malangen og vi brukte en turbeskrivelse på godtur.no for å finne stien. Ifølge turbeskrivelsen skulle løypa begynne med en traktorvei fra, og dette så vi fra hovedveien da vi kom frem til Holmen. Hadde tenkt å parkere langs veikanten men vi skjønte etter hvert at det var mulig å parkere på selve jordbruksavkjøringa like ved starten av løypa. Så vi gjorde det.

Løypa var merket ganske bra med røde merker da vi gikk opp skogspartiet. Etter å ha nådd haugen ble det ikke så lett å følge stimerkinga lenger og vi havnet på den første ryggen uten å skjønne helt hvor stien hadde forsvunnet. Her var vi litt skuffet og så tok vi frem kartet og prøvde å kjenne terrenget rundt oss. Til slutt ble vi enige om at vi måtte fortsette over til andre siden av den brede ryggen for å få en bedre oversikt over plasseringen vår.

Fant ut at vi hadde kommet litt for langt opp og måtte gå ned et godt stykke for å krysse Kjellbotn på sitt laveste punkt, rundt 300 moh. Det var litt demotiverende. Renate var heldigvis rimelig entusiastisk og vi gikk ganske fort ned, krysset elva og traff den merkede løypa igjen på andre siden av elva. Det var flaks! Da prøvde vi å holde oss til merkinga siden stien var av rimelig bra kvalitet når vi faktisk klarte å følge den.

Etter å ha kommet over en snøflekk og opp til 'den spisse' steinen som er lett synlig, gikk vi nesten rett opp fjellsida et godt stykke, til vi nådde eggen. Det var ganske bratt på østsida, men vi fikk ihvertfall veldig fin utsikt over Balsfjord. Og nå hadde vi ikke bare utsikt, men blå himmel over oss! Da var det bare å følge eggen helt til toppen. Tror at vi hadde mistet løypa her og dn skulle egentlig vært litt lenger vest for eggen, men den var ganske lett å gå uanett, bortsett fra litt steinur mot slutten da vi nærmet toppen.

Og endelig, etter en tung 3 timer trasking på og av stien, kom vi helt opp til varden på toppen. Turboka som lå i kassen viste at det ikke hadde vært så mange gjester her oppe. Navner gikk tilbake til 2011 og det var forsatt mange ubrukte sider i boka! Dessverre kom både vinden og tåke på besøk da vi prøvde å få litt kos med mat og drikke på toppen, så det ble ikke noe kosepause der. Kanskje 15 minutter. Det var nok tid til å få inn oss litt mat og ta bilder før vi måtte begynne den kjedelige turen tilbake.

Det skjer ikke så ofte at jeg blir sliten fra en vanlig fjelltur, men det var en lettelse å ha endelig nådd bilen igjen, og det var omtrent kl.22.30. Men det var likevel en fin følelse av å ha fått til denne turen, og nå kunne den bli krysset av fra ønskelisten min :) Tusen takk for turen og hygelig selskap Renate!