Hjarttinden på Aldra (01.07.2014)

Etter Rødøyløva skilte Bjørn Eirik og oss lag, og Anne og jeg skulle videre mot Aldra mens Bjørn Eirik skulle padle tilbake til Onøy.

Hurtigbåten gikk grisetidlig - 06:10 og vi stod opp kl. 05 for å rigge ned teltet og pakke sekker. Jeg liker å være tidlig ute og fikk viljen min også denne gangen. Klokken var vel ca. 05:40 da vi var på vei mot hurtigbåten.

Da kom ekspeditøren på kaia kjørende. Hurtigbåten kom i dag motsatt vei og de hadde ringt ham og bedt ham kjøre rundt på øya og finne disse to turistene som hadde ringt og bedt om henting dagen før. Han slapp altså å kjøre langt...

Vi måtte på en liten sightseeing på Helgelandskysten før vi kom til Tonnes hvor vi gikk av. Dvs. vi så ikke så mye på denne runden pga havtåke. På Tonnes ventet vi en stund før Lurøyekspressen kom og kjørte oss til Aldra ved Aldersundet.

Turen opp til Hjarttinden (967m) ble tung. Først ventet 5km langs sjøen til gården Hjart. Her fant vi ei rås men mistet den raskt. Det ble vasing gjennom skogen inntil vi kom oss opp på myra mellom Hjarttinden og Hjartnebben.

Et HAV av busk og kratt var mellom oss og den renna som vi hadde sett tidligere, på vår ferd att og fram langs øyene på Helgeland. Dessuten lå renna i tåke, så vi hadde ikke noen lett vei oppover. Men etterhvert lettet tåka, og vi hadde i det minste ei renne å sikte mot.

Å komme over buskaset OG tåka var en STOR befrielse. Nå først kunne vi nyte denne vidunderlige toppen som jeg har tenkt på i en årrekke. Første gang jeg kom kjørende nordfra og fikk se toppene rundt Aldersundet holdt jeg på å kjøre av veien. Aldri før hadde jeg sett slike ville og flotte tinder.

På toppen var det både sau og rype og Karma var travelt opptatt med luktesansene sine. I bånd var det imidlertid ikke så mye annet hun kunne gjøre enn å snuse. Anne og jeg kunne konsentrere oss om utsikten - og målet for neste dag - Strandtinden 1173m - høyeste topp i Lurøy, Rødøy og Rana. En trippel kommunetopp! Intet mindre...

Returen ble selvsagt enklere enn turen opp. Det var lettere å se gode linjer i terrenget, og det gikk - nedover. Den halve mila fra Hjart til havna virket dobbelt så lang som før på dagen, men til slutt kom vi da frem.

Vi hadde tilbud om skyss over sundet - 800m, men ikke noen klar strategi om hvordan vi skulle komme oss videre til Stokkvågen hvor bilen vår stod. Vi valgte derfor å vente noen timer til Lurøyekspressen kom og tok oss - UTOVER. Vi hoppet av på Indre Kvarøy og ventet der til Nordlandsekspressen kom sørover og tok oss til Stokkvågen. Denne øyhoppingen var svært fornøyelig og det gjorde ikke det minste at det tok 3 timer å komme seg 8,3km i luftlinje fra Aldra til Stokkvågen...

Det var på en måte godt å komme tilbake til fastlandet og bilen. Nå hadde vi litt mer styring, men på samme tid kjente jeg lengselen mot øyloffingen. Jeg tenkte i mitt stille indre at det blir forhåpentligvis ikke siste gang...

Vi kjørte så opp til Vassvatnet hvor vi fant et fint sted å slå opp teltet - og nyte den vidunderlige sommerkvelden i nord...