Tur til Slettmarkspiggen under Vinjerock (18.07.2014)

Årets fjellturvalg under Vinjerock 2014 sto mellom Falketind og Slettmarkspiggen. Jeg hadde ikke vært på noen av dem, så det var egentlig ett fett hvilken topp vi gikk for, selv om jeg nok holdt en knapp på Falketind. Haagen manglet imidlertid Slettmarkspiggen på lista si, så da falt valget på den. Greit nok. Resten av turfølget besto av Katrine, Line Marie, Kristine og Sigrid (?). Tungt på kvinnesiden, altså. Alle turvante, gira på 2000-metere og forberedt på Haagens og Katrines famøse høytempogange.
Vi startet å gå cirka kl. 10. En time seinere enn planlagt. Vi var jo tross alt på festival.. Stien langs Bygdin var rene transportetappen og ble tilbakelagt i høyt tempo. Kun med stopp for å se på planter, drikke vann og kle av seg. Da stigningen begynte skinte sola nådeløst, tempoet måtte ned og vi ble forbiløpt av en gjeng sprekinger.
Deretter fulgte vi stien over hengebroa over en fossende Høystakka og videre oppover Veslådalen til vi hadde passert Uksedalsåne ved utløpet av Uksedalen. Her tok vi en matpause før vi vendte nesa oppover i fjellet. Haagen underviste i mer plantelære.

Nesten oppe ved Slettmarkkampen (2032 moh) satte Haagen og Katrine seg med beina utfor kanten. Jeg syns det så i overkant skummelt ut og lot vær å utfordre skjebnen. Med et par hundre meter luft under føttene syns jeg det er greit å kunne se oppover, ikke nedover..
Toppen er ganske imponerende i profil fra denne kanten.

Videre fra Slettmarkkampen støtte vi på dagens iq-test; hvordan komme ned det 30 meter høye stupet før vi kunne bevege oss videre oppover? Vi så ikke før etterpå at stien videre var markert med varder. Da hadde vi allerede spurt en turgåer som kom oss imot fra Slettmarkpiggen.
Nedover litt sør for toppen bar det. Og med litt klyving og leting etter tak kunne vi sette oss nedpå litt og ta en kjapp fotoshoot i et "vindu" bestående av to store steinblokker som lente seg oppå hverandre og mot stupet vi nettopp hadde forsert.

Vi fortsatte oppover. Katrine besteg fortoppen (2120 moh) først med meg like etter. Deretter var det rett bort på Slettmarkpiggen (2164 moh) bare noen metter unna. Her satte vi oss ned, tok noen bilder av resten av følget som kløyv oppover og spiste matpakke.

Da vi satte på hjemveien innså vi at tiden ville være for knapp til å rekke konserten med Daniel Kvammen. Vi satte likevel opp tempoet med håp om i alle fall å rekke middagen til Marte og Mia.
Det var flere enn oss på tur den dagen og vi møtte i alle fall tre turfølger på vei oppover til piggen da vi kløyv nedover. Oppe på kampen over klyvepunktet var det til og med tre som vurderte å snu da de så hva de hadde foran oss. Katrine forsøkte å overtale dem til å prøve å nå toppen, men de hadde nok allerede bestemt seg. Synd for dem..

Videre nedover valgte vi en mer nordlig rute enn vi hadde gått oppover. Litt tilfeldig, egentlig, men det skulle vise seg å være et klokt valg. Flere snørenner som ennå ikke var smeltet bort sparte oss for mange tunge høydemetere og ga oss litt barnslig glede idet vi kunne skli fra kalle fall 1700 meters høyde og ned i dalen. Kjempegøy!

Nedover dalen, over broa igjen og ned til stien ved Bygdin. Et stykke videre bestemte Haagen, Katrine og Line Marie seg for å slappe av i sola en stund og kanskje bade. Det var dem vel forunt, men jeg hadde ikke tid til den slags. Jeg var sulten og ville ikke gå glipp av middag. Jeg hadde sendt Marte en melding om at vi ville være tilbake kl. 18, men transportetappen langs Bygdin skulle vise seg å være mye lenger nå enn tidligere på dagen. Jeg, Kristine og Sigrid (?) satte opp tempoet og rakk tilbake til Eidsbugarden rundt kvart over seks. Da var vi klare for et bad og hoppet like godt uti den noe kalde kulpen bak Eidsbugarden. Forfriskende og godt å få vasket av seg litt svette og skitt.

Tilbake i campen hadde Marte og Mia allerede spist for lengst. Jeg plukka fram talrikslåda og spork, unnskyldte meg for at jeg var så sen og forklarte at jeg nok var den eneste som kom til middag, før jeg gikk igang med å innta et aldeles herlig pastamåltid. Storfornøyd med valget av Slettmarkpiggen som årets Vinjerocktopp.