Siden sønnen og samboer nå begge er blitt sliterær og dessuten i Tromsø passet det bra med en liten Nord-Norge tur for mor, far og søster 2 på ettersommeren. Tromsøværingene er dessuten bitt av fjeklatringsbasillen så en liten fjelltur sto selvfølgelig på programmet. Valget falt da på Breitinden (kommunetopp og høyest på Senja) uten at vi opplyste yngste mann om at det kunne være litt luftig. Bil fra Tromsø, ferge fra Brensholmen og 15 minutters kjøretur fra Botnham og vi var ved parkeringen. Tåke i fjellet, men det skulle i følge yr klarne opp ved 12 tiden så vi la i vei opp steinrøysa i begynnelsen. Fin sti til hyttene ved Svartholvannet, fant stien videre mot Breitindvannet og alt gikk greit selv om tåka forsatt lå lavt. Etter Breitindvannet mistet vi stien, men av følgesvennene hadde lest at man skulle fortsette rett fram til skaret på oversiden av vannet. Litt kliving i ur, men da vi kom til skaret fant vi stien igjen. Første delen oppover gikk greit, men snart forsvant vi inn i tåka. Etter hvert ble det brattere og til slutt begynte en litt luftig klyving. Her ble det bråstopp for yngstemann i familien og hun ble forlatt med klær, jordbær og champagne på en liten hylle. Videre mot toppen var det flere partier med luftig kliving, men det gikk forholdsvis greit. Vi merket også at det ble litt varmer i lufta og at tåka ikke var like tett såhåpet om bedre vær steg. Da vi nærmet oss toppen fikk vi til og med se blå himmel. Vel oppe skinte sola, men utsikten var null. Bare tåke over alt. Vi ante i hvert fall at utsikten kunne være bra og vi så et glimt av selve Breitinden. Vi drøyet litt på toppen i håp om at det skulle klarne, men måtte til slutt begi oss nedover igjen da vi hadde litt dårlig samvittighet for den forlatte yngstemannen. På veien ned havnet vi ettert hvert inn på en litt annen rute, men innså feilen etter en 100m og måtte da snu og gå opp igjen. Yngstemann ble funnet i godt humør med jordbær og champagnen i behold. Været ble selvfølgelig bare bedre etter hvert som vi kom nedover og det var litt bittert å snu seg og se toppen i klarvær. Nede ved Breitindvatnet innså vi også at vår rute nok ikke var den korteste eller beste. Det hadde vært bedre å holde høyere i lia og ta stien opp over noen gressbakker. Da hadde vi kommet inn på den ruta vi ved en feiltagelse havnet inn på på vei ned. Altså i ura over Breitindvatnet hold så høyt som mulig. Uansett gikk tilbakturen til bilen greit og vi rakk ferga fra Botnham tilbake til Kvaløya med 10 minutter margin. Totaltid på turen 5:20. Kan anbefales!!!
Med på turen var Anne, Astrid, Mathilde og Hallvard.
GPS spor på Strava.
BeskrivelseAnnes beskrivelse.
Benutzerkommentare