En fantastisk Jotuntur uten kamera :( (26.07.2008)

Kameraet glemte jeg i Vik for ei drøy uke siden. Egentlig er det ingen vits i å skrive turrapport når man mangler bilder, så denne blir kort.

Hva slags følelse sitter jeg igjen med etter denne turen? Jeg føler meg alt annet enn tøff og sprek iallfall! Men jeg har om mulig fått enda større kjærlighet til denne heimen Smile Vår og høst med snøtinder og skarp blå himmel er finere enn sommer med haugevis av ulldotter på himmelen over stort sett svarte topper, men denne gangen fikk jeg tross alt se hva fint sommervær kan gjøre med jotnene og deres omgivelser.

Jeg starta ved Geitsætri fordi jeg ikke orker tanken på å kjøre bil inn til hjertet av Jotunheimen. I tillegg trudde jeg at jeg skulle komme tilbake over Sauhøe. Turen kan oppsummeres i transportetappe til Leirvassbu, nattvandring opp til Langvasshøe, første del av soloppgangen på Visbretind, kosetur på Kyrkja og blytungt alvor når Tverrbotntindtraversen sto for tur.

Jeg hadde bestemt meg for å droppe Tverrbytthornet, men ombestemte meg og tok det med likevel. For et forferdelig fjell! Bratt og løs steinur drøyt 600 høydemetre oppover var et mareritt! Syntes jeg hørte steinsprang i nærheten også, og følte meg svært svært liten Shocked Aldri mer om jeg skal dit igjen!! Men for en utsikt fra 2102-toppen da Exclamation Aldri har jeg vel sett Visdalen flottere enn fra denne toppen, og Heillstuguryggen, Urdadalsryggen og Visbretind viste virkelig godsida til Very Happy
Sammen med litt vind nå og da, suset fra alle elvene og litt spredt fuglekvitter gikk denne utsikten rett i hjerterota på meg. Glad jeg har vært på den toppen Very Happy

Kom meg på 2035-toppen også, men gadd ikke engang å prøve passasjen videre. Gikk heller samme vei ned til ca halvveis og skrådde opp mot de to 1900-toppene. Kraftløsheten hadde for alvor fått grepet på meg. Jeg hanglet over de Midtre Tverrbotntindene og hadde det nesten for jævlig. Men fyrstekake hjalp. Plutselig kunne jeg gå på og ta bakkene fra skarene og opp til de to siste toppene uten pause. Gadd heller ikke å prøve egga mellom tvillingtoppene, det får andre ta seg av Cool

Var altfor sliten mentalt til å prøve meg på den gule trekanten videre mot Sauhøe, jeg orka ikke flere vanskeligheter. Men det fikk jeg likevel, for her var det like bratt og løst som på Tverrbytthornet. Hadde mest lyst til å grine. Skjønte fort at jeg bare skulle valgt Leirløyftet, men orka ikke å snu. Brukte 2,5 timer ned til Leirdalen.

Aldri mer langtur på sommeren! Jeg takler ikke steinur. Kan fort ha somla bort 3-4 timer på nedturene Laughing
Turen tok iallfall 22 timer.

Jeg føler meg som et vrak, men denne turen var bedre enn forrige, for jeg koste meg stedvis nå.
Og jeg har fått en veldig god "venn" i det fæle men herlige Tverrbytthornet. Det går glatt inn på "5 på topp"-lista mi Exclamation

For jævlig å gå denne turen uten kamera. :-(